I spinkleste laget

BOK: Britt Karin Larsen er mye bedre på de breie fortellingene.

  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Grade: 3 out of 6

Britt Karin Larsen: Fuglene tar ikke telefonen. Noveller. 114 sider. Cappelen Damm.

Britt Karin Larsen (1945) debuterte som forfatter så langt tilbake som i 1978, og har i dag en verkliste på nærmere førti titler. De fleste er romaner. Når nå forlaget presenterer den spinkle  «Fuglene tar ikke telefonen» som hennes «debut som novelleforfatter», gjør de henne helst en utjeneste. 

Fra før kjenner vi Larsen best for de breie skildringer med de lange linjer i stort format som har gitt henne mange lesere og godord. Det gjelder den prislønnete tater-trilogien fra 1990-tallet, som med «De som ser etter tegn», «De usynliges by» og «Sangen om løpende hester» har blitt kalt et litterært monument over romanifolket i Norge (Wikipedia). Og det gjelder like mye den mektige, bindsterke romanserien om menneskene på Finnskogene, som tok til med «Det vokser et tre i Mostamägg». De er bra.

Synsvinkelen i de seksten stykkene i denne tynne samlinga – flere av dem trykket tidligere – er gjennomgående lagt hos en jegforteller, og tonen er mollstemt, for Britt Karin Larsen henter helst sine personer blant kravløse hverdagsfolk og «tapere» som basker i vei som best de kan, men som ikke har eller får det særlig greit. Som deler av større historier om mennesker og steder kunne de sikkert passes inn i større episke, romansammenhenger. Slik de her står alene og nakne i tilværelsens utkanter med sitt fattigslige språk, klarer de oftest ikke å overbevise som frittstående, formfullendte noveller.

Men her er unntak, som tittelnovellen om en gammel mann som strever med krykker og mye pargas og flere plastikkposer for å komme seg på en buss på vei til hytta, bort fra folk, by og støy, der han kan være i skogen og nyte fuglesangen – fra skapninger som ukomplisert fredfullt bare er til stede i sine egne liv: for «Fuglene tar ikke telefonen». Samtidig klarer forfatteren å klebe en stemning av bakenforliggende gru ved den enslige gamle mannen der han basker seg fram mot sitt prunkløse hytteopphold.

Også noen andre titler - «En varm dag», «Kan det være så farlig», «De ser meg nå» og «Snø» - holder en erfaren forfatters novellenivå i denne ellers så sympatiske og upretensiøse samlingen av bedrøvelige småstubber om personer «på feil side av gjerdet».

Publisert:
  1. Anmeldelse
  2. Bokanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Risa har dratt inn milliardbeløp på vindkraft - nå vil de helst ikke snakke om det

  2. De trodde munnbind beskyttet. Så gikk de syke på jobb i sykehjemmet.

  3. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  4. Denne lunsjretten får du bare tak i på Jæren: - Vi får ukentlig henvendelser fra utflyttede jærbuer

  5. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  6. Naboklager førte ikke frem. Omstridt Hundvåg-hus godkjent