Elegant roman med mange aspekter

BOK: Han så alt det andre før det skjedde. Men han perfeksjonerte også metodene for å skjule uvitenheten om seg selv.

– Deborah Levy overgår grosset av romanforfattere i plott og handling og språklige ferdigheter, skriver Aftenbladets anmelder. Foto: Solum bokvennen

  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Deborah Levy: Mannen som så alt. Roman. 250 sider oversatt av Anne Cathrine Wollebæk. Solum Bokvennen.

Deborah Levy (1959, debut 1986) er i premiesjiktet blant britiske forfattere. De tre siste romanene hennes kom alle på listen over kandidater til Man Booker-prisen, og alle («Varm melk» og «Svømme hjem») samt denne siste – og beste, «Mannen som så alt», er å få på norsk.

Den er en elegant roman med mange aspekter, i to like deler, der flere tidsplan går i loop: En dramatisk, symbolsk, scene gjentas med mange års mellomrom, men med svært forskjellig utfall: Den første gangen, i 1988, er den unge historikeren og jeg-fortelleren i ferd med å krysse ikoniske Abbey Road så kunstnerkjæresten kan fotografere ham der han strener i beatles-stil. Så sneier en bil borti ham, men (mest) til den aldrende sjåførens lettelse er det liten til ingen personskade.

Motsatt det jeg-fortelleren tror, handler ikke de bildene hun tar, for hennes del om motivet, ham og gatestumpen, men om henne selv, som fotograferer for å se og forstå den motiviske kjæresten, som hun slår opp med denne dagen i 1988. Da denne gatescenen med en avgjørende vri mange år seinere repeteres, har han oppholdt seg i Øst-Berlin for å studere den kommunistiske øststaten på stedet, samt utforsket sin egen identitet og seksualitet, i tillegg til vareknapphet og overvåking, grådighet og paranoia.

Han er tittelens «mannen som så alt». Blant annet så han murens fall før det skjedde, en ferdighet han den gangen var nokså alene om i den umiddelbare tida før det faktisk skjedde. Med sine tilsynelatende paranormale evner til å se historiske begivenheter før de skjer, virker han ellers som en utydelig faghistoriker. Men Deborah Levy selv overgår grosset av romanforfattere i plott og handling og språklige ferdigheter:

Som student drev fortelleren og «perfeksjonerte metodene for å skjule uvitenheten min». Han karakteriserer en annen – og seg selv – med ordene: Han «virket så snill og pålitelig at det var vanskelig å tro at noen kunne stole på ham». Men verre er det at denne flanerende hovedpersonen med sine veikryssinger, kjærester og utenlandsstudier i sum er et menneske som ikke bryr seg om sitt eget liv, og følgelig ikke om andres heller. Han ser kanskje «alt»; men seg selv ser han ikke. Det gjorde fotografkjæresten allerede i 1988.

Publisert:
  1. Roman
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Anmeldelse
  5. Bøker

Mest lest akkurat nå

  1. Millionerstatning etter byggetabber

  2. Påskestemning på fjellet: - Helt kanon!

  3. Barnehageansatt i Stavanger smittet

  4. Han har fått sekser på sekser – nå trenger han større lokaler

  5. Han ble rasende da han fikk vite at han skulle bli far

  6. Søppel flyter over ved bofellesskap