«Idioten» som slåss mot at skogen skal hogges

ROMAN: Fortettet, men noe forutsigbart om jordvern, familiekonflikter og utenforskap.

Publisert: Publisert:

  • Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 4 out of 6

Agnar Lirhus: Nå hogger de. Roman. 238 sider. Forlaget Oktober 

Vern av flora og fauna, jord og landskap er det tematiske omdreiningspunktet i «Nå hogger de» av Agnar Lirhus (f. 1978), der synsvinkelen ligger hos Knut Hovin, som er tilbakestående eller lysende sinnssyk og satt under vergemål hos ekteparet Sofia og Gunnar Pettersen på Torpum gård.

Knut tar piller mot tilstanden, hater teknologi, holder pusten når telefonen ringer og vil helst bare være i fred. Han er en «idiot» og «pasient», men med en rik indre verden og en følsomhet for naturen og alt som lever i den.

Siden han også snakker med fuglene, ligger dette såpass tett opp mot Mattis i «Fuglane» at det er fristende å si at Lirhus ikke bare alluderer til, men også parafraserer Vesaas, samtidig som de fabel-aktige samtalene Knut har med andre dyr bringer tankene til Æsop.

Langt sterkere er nok de sceniske skildringene av forholdet til moren, som lærer Knut at det er «lysår av tomhet mellom hver stjerne» og at «stjerner er reisende lys», og får ham til å tenke at de er dette «tidlyset» som de stadig snakker om.

I bokens nåtidsramme trues imidlertid Knuts naturnære tilværelse av at gårdsgutten Jon vil anlegge en golfbane på Torpum. Jon er fortellingens skurk, en mobber som har plaget Knut siden de var små, «han sparket og slo, som en maskin», og utløser med planene sine en konflikt mellom generasjonene og mellom «fremskrittet» og tradisjonene.

Jon vil hogge ned skogen, anlegge greener i gulrotåkrene, fairwayer på jordbærjordene og driving range på hesteenga, samtidig som han har en barnefordelingssak hengende over seg etter å ha påført sin baltiske ekskone stygge blåveiser. Fremstillingen veksler mellom nåtidens konflikter, tilbakeblikk på livet med moren i en hytte i skogen, da det bare var «stjernene og dem», og Knuts samtaler med fugler og dyr.

Språket reflekterer hovedpersonens enkelhet i en roman der Tusten hos Vesaas og Steinbecks Lenny møter Hoffmanns «Rain Man» og Hitchcocks Norman Bates i et «Landskap med gravemaskiner», og der det litt for tidlig blir litt for forutsigbart og opplagt hvor sympatien ligger og det hele bærer hen til at romanen slår ordentlig gnister.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Raser mot kriminell misbruk av krisetiltak

  2. Rogalending i 30-årene pågrepet og siktet for seksuelle overgrep mot hunder

  3. Ingrid (76) ble smittet på bussen: – En fantastisk tur, jeg kjenner meg helt frisk

  4. Kommuneoverlege om busstur for pensjonister: – Jeg ville tenkt meg grundig om

  5. Fem koronasmittede tok hurtigbåt hjem

  6. «Som å stupe inn i luksusfellen»

  1. Bokanmeldelse
  2. Roman
  3. Anmeldelse