Bråkjekk, brautende og veldig underholdende

FILMANMELDELSE: Du vet hva du får når Guy Ritchie klipper og limer gangsterfilm.

Publisert: Publisert:

Mickey (Matthew McConaughey) skal selge narkoimperiet sitt i Guy Ritchies «The Gentlemen». Foto: Christopher Raphael

Grade: 4 of 6 stars

«The Gentlemen», action/krim, med Matthew McConaughey, Charlie Hunnam, Michelle Dockery, Jeremy Strong, Colin Farrell, Henry Golding, Hugh Grant, Jason Wong. Regi: Guy Ritchie. 1 time, 53 min. 15 år

Mickey (Matthew McConaughey) vil selge marihuana-imperiet sitt. Han har bygget opp et snedig nettverk av kjeltringer, smartinger og blakke overklassefolk. Nå vil han ut, og alle som har sett «Lock, Stock and Two Smoking Barrels» og «Snatch» vet omtrent hva som følger.

Guy Ritchie graver ned en stor skattkiste, slik han har gjort i filmer før, og så starter haraballet. Mickeys exit fra bransjen utløser et kaotisk ras av rykter, bestikkelser og utpressing i Londons kriminelle underverden. Og her er det folksomt og fargerikt. Små og store kjeltringer, kinesere, russere, lokale småkonger, lugubre pressefolk og alt som kan krype og gå vil ha sin bit av hasjkaka.

Ubetalelig Farrell

Hugh Grant har lagt bort sjarmen og gjør en utmerket figur som dra-te-tryne-journalist som vil presse Mickey for penger. Matthew McConaughey og motorsykkelkjekkas Charlie Hunnam («Sons of Anarchy») er tålig gode som hasj-gudfar og consigliere, og ikke minst er det en haug av gode folk i ymse biroller. Premiegrisen er Colin Farrell, en ærlig, smart og kvikk boksetrener i noen vanvittige joggedresser. Han er ubetalelig.

Historien er, som før, et lappeteppe der du først midtveis klarer å henge med på hvem alle er, hva de vil og hvordan det hele henger sammen.

Colin Farrell og Charlie Hunnam har en fangst i bagasjerommet. Foto: Christopher Raphael

Richie lager enkle stereotypier, noe som funker for humoren, men som også blir litt platt i lengden. Jøden Mickey er sleip, kineserne kjappe og uberegnelige, amerikaneren kalkulert, de lokale gangsterne enkle og crazy og så videre. Man kan le av «.. the chinaman ... with ricence to kill», eller man kan synes det er flatt og dumt. Eventuelt en kombinasjon. Det er i alle fall veldig Guy Ritchie. Det samme er den kjappe, eplekjekke dialogen, gladvolden og de raske vendingene og plot-tvistene. Det flyter imidlertid ikke riktig like godt som i de to andre kjapp-kjapp-kjapp-filmene hans.

That’s entertainment!

Ok, så har kanskje Guy Ritchie laget den samme filmen (minst) tre ganger nå. Selv da «Snatch» kom var det mange som mente, med rette, at det var samme låten, men med ny tekst. Og jo, det er litt sånn. Følelsen av å ha sett omtrent akkurat dette før slipper ikke helt. Det er det samme formspråket, samme klippetempoet, samme stemning, et lignende gangstermiljø og veldig mange ting som minner veldig om ting vi har sett før. Men at det er underholdende, det kan vi ikke ta fra Guy Ritchie.

Publisert: