Søte Dumbo flyr på autopilot

Nye «Dumbo» er en overlesset klisjéorgie av en familiefilm. Alle er tatt hensyn til, og alle får sittt. Og det blir både fryktelig rørende og spennende.

Publisert: Publisert:

Hoyt og barna Milly og Joe med den langørede elefantungen Dumbo. Foto: Disney Enterprises

  • Elisabeth Bie
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Dumbo

Sjanger: Familiefilm. Nasjonalitet: USA 2019. Regi: Tim Burton. Manus: Ehren Kruger. Skuespillere: Colin Farrell, Eva Green, Michael Keaton, Danny DeVito, Alan Arkin, Finley Hobbins, Nico Parker. Lengde: 1 time 51 min. Aldersgrense: 9 år. Kinopremiere: 29. mars.

Grade: 3 of 6 stars

Nok en kjær Disney-tegnefilmklassiker (1941) har blitt til levende film. Fordi det er mulig med nåtidens spesialeffekter, og fordi historien har alt som skal til for å røre og begeistre både store og små med budskap om at alt er mulig, og at familier hører sammen.

Dumbo med ørene fjetrer sirkuspublikummet. Foto: Disney Enterprises

En gammel elefant på et omreisende sirkus føder en etterlengtet baby. Sirkusdirektøren gir ansvaret for elefantene til den tidligere stjernen, nå krigsskadde Hoyt og hans to barn. Elefantbabyen har ekstremt store, hengende ører. Ikke bra. Men tenk deg følelsen når det viser seg at Dumbo kan fly!

Lekre klisjeer

Sensasjonen blir også lagt merke til av Vandevere, eieren av den spektakulære sirkusparken Dreamland. Han ønsker seg Dumbo, og hele Medici-sirkuset får følge med på kjøpet. Men Vandevere er også forretningsmann, og sånne er jo aldri snille.

Den visuelt visjonære Tim Burton er jo et opplagt valg som regissør når settingen er gamle dagers omreisende sirkus spekket med sterke menn, skjeggete damer, levende havfruer og masser av dyr. Etter å ha vært vel maksimalistisk i sine nyeste familiefilmer, har han dempet seg noe. Bra det! Visuelt er «Dumbo» lekker nok. Til gjengjeld er det heller ikke så lett å få øye på noen ny Burton-kreativitet.

Moderne korrekt

Dumbo med de ekstremt store ørene har for søthetens skyld fått store, blå øyne og øyevipper. Slemminger identifiseres som vanlig på sveisen og gliset. Symfoniorkesteret, og etter hvert koret, går stort sett for fullt. Her skal det føles MYE!

Hoyt (Colin Farrell) og akrobaten Colette (Eva Green) finner tonen. Foto: Disney Enterprises

Rollene er flott besatt, men karakterutviklingen er overfladisk. Humoren er sparsom, her skal vi først og fremst føle sterkt og sitre av spenning.

Filmen er (selvsagt) også oppdatert med moderne korrekthet: jenter kan bli hva de vil, også forskere. Ville dyr hører egentlig ikke hjemme på sirkus. Men fortsatt er dyr ilagt menneskelige følelser og reaksjoner, på ekte Disney-vis.

Noe annet ville jo gjort nyinnspillingen helt umulig.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Vil bytte bort 2. pinsedag som fridag

  2. Politiet nedringt om festklager

  3. Nok en Bryne-gutt skal spille for Sandnes Ulf

  4. – Jeg har vært interessert i planter så lenge jeg kan huske

  5. – Håper dette gir en god avslutning for elevene

  6. To gutter på 14 og 16 år overga seg til politiet

  1. Film
  2. Filmanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Disney