Å fylle 5436 skrivebøker med fortellinger

ROMAN: Heftig, uortodokst og ordrikt om outsideren, språket og døden.

Foto: Claude TRUONG-NGOC

  • Steinar Sivertsen
    Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Kamel Daoud: Zabor eller salmene. Oversatt av Synneve Sundby. 288 sider. Solum Bokvennen.

«Meursault-saken» (på norsk 2016), den Goncourt-prisvinnende debutboka til den algeriske journalisten Kamel Daoud (f. 1970), går skarpsindig i dialog med en annen debutroman, «Den fremmede», skrevet av den algerisk fødte kultforfatteren Albert Camus, og er et godt eksempel på inter-tekstualitet hvor to ulike verk speiler og utvider hverandre på perspektivrikt vis.

Like vellykket er ikke Kamel Daouds andre roman. Her møter vi jeg-fortelleren Zabor, døpt Ismael, siden også kalt Davud. Han er sønn av en rik slakter, 28 år gammel og ugift, holder til i Aboukir, en liten algerisk landsby, og bor sammen med Hajir, en tante som forblir jomfru og påtar seg omsorgsrollen da faren forlater Zabors mor, hun dør og den vesle sønnen avvises av sin spottende far.

Når landsbyboerne rammes av livstruende sykdom eller noen blir alderdomssvekket, tilkalles Zabor for at han skal skrive fortellinger som holder døden borte.

I sum er hovedkarakteren en epileptisk outsiderskikkelse med brekende stemme, svak helse og store mentale ressurser, han som mobbes av jevnaldrende, ikke minst stesøsknene, en som foretrekker å være alene, er lærenem og alltid leser, han som insisterer på at «Å skrive er vårt beste råd mot døden». Når landsbyboerne rammes av livstruende sykdom eller noen blir alderdomssvekket, tilkalles Zabor for at han skal skrive fortellinger som holder døden borte. Stolt konstaterer han at han er omgitt av mange hundreåringer. Han redder og forlenger liv og bes også om å komme til farens dødsleie. De 5436 skrivebøkene som han har fylt med stadig nye diktede historier, holdt i et metaforrikt, energisk, springende språk, vitner først og fremst om ordets makt hinsides imamer, koranskoler og de 6236 versene i Den hellige skrift.

Det er ikke enkelt å følge en tekst som opererer med så mange digresjoner, vidløftige tanker og fantasisprang som «Zabor og salmene». Men det er lett å fastslå at teksten virker billedrik og uortodoks, med referanser til mange av de dikterne og bøkene jeg-fortelleren sies å være inspirert av: «Robinson Crusoe», «Tusen og én natt» og Augustins «Bekjennelser», John Steinbeck, Jules Verne og Antoine de Saint Exupéry m.fl. Ved å lese har Zabor lært at «Bøker er sokler, fortøyninger», «Skrift er tatovering, og bak tatoveringen finnes en kropp som må frigjøres», at det å skrive er «å finne en åpning i troens mur», at han redder liv uten å lene seg på «skriftsteder eller Guds ni og nitti navn», at språket hans er «floket som en eføy», at en nedskrevet tanke «likner en fyrstikk i mørket».

Det meste virker energisk formidlet, og oversettelsen flyter bra, men teksten er flakkende, blir for ordrik og lider under mangelen på en stram dramaturgi.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er den nye tv-serien du skal sjå

  2. Den britiske koronavarianten er påvist i tre kommuner

  3. Melby: Mutert virus gjør at full stenging av skoler ikke lenger er uaktuelt – men vil unngå det

  4. Flere har fått tilbake strømmen i Sirdal – også bedring på mobilnettet

  5. – Bare dobørsten skal ha kostet 7000 kroner

  6. Slåssing utenfor ungdomsklubb på Bryne