Smårare, men skinnende hoder

Det mest gjennomført flotte de har gjort på 18 år.

Flaming Lips er fra venstre Nicholas Ley, Michael Ivins, Steven Drozd, Wayne Coyne, Jake Ingalls, Matt Duckworth og Derek Brown. Foto: George Salisbury

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

The Flaming Lips: «American head» (Bella Union/Border)

47 sekunder inne i åpningen «Will you return / When you come down» er Flaming Lips tilbake der de befant seg ved årtusenskiftet. Varm lyd, en flott melodi og mer enn et hint av John Lennon.

De skriver skikkelige sanger igjen, erklærer plateselskapet fornøyd.

Vel, det er ikke helt slik det formuleres, men poenget er det samme. Ikke siden «The soft bulletin» (1999) og «Yoshimi battles the pink robots» (2002) har gjengen fra Oklahoma gitt ut et helt album fylt med mektige ballader av denne typen.

Munnbindene er på plass. Foto: George Salisbury

Så tradisjonelt er det likevel ikke. Kutt nummer to, «Watching the lightbugs glow», er tre minutter med nynning. Riktignok med vakker nynning over en flott melodi.

Dessuten er det en slags innledning til høydepunktet «Flowers of Neptune 6», der de nevnte ildfluene dukker opp: Yellow sun is goin' down so slow, doin' acid and watchin' the lightbugs glow.

Countrysangeren Kacy Musgrave er med på begge kutt, og hun dukker senere opp i «God and the policeman».

Bandet fortsetter med «Dinosaures on the mountain», der Coyne ønsker at dinosaurene ikke var blitt utslettet: I wish the dinosaurs were still here now. Be fun to see them playing
on the mountains. Siden bekymrer han seg hvordan det vil gå med dinosaurene alene der oppe på fjellet.

Platetittelen «American head» er hentet fra kuttet «At the movies on Quaaludes»: We're so high that we forget that we're alive, as we destroy our brains till we believe we're dead. It's the American dream. In the American head.

Det amerikanske hodet er et dopet hode. Coyne har vært åpen om bruken av narkotika, men innser farene. I «Mother I've taken LSD» synger han I thought it would set me free, but now I think it's changed me.

Han fortsetter med å fortelle om Kim som er innlagt for godt etter å ha forsøkt å rane et apotek og om Tommy som ligger for døden etter å ha kollidert med motorsykkelen.

Sad, sad, sad, synger Coyne pakket inn av strykere. En nydelig melodi, noe hele platen er gjennomsyret av. I tillegg er vokalen flott, som på «Brother eye» der den bryter gjennom studiostøyen.

«You n me sellin’ weed» handler om dopsalg og drømmer, men ender med sirener.

Dermed er vi fremme ved platens vakreste, og trolig mest traumatiske, kutt. I 1978 jobbet en ung Coyne som frityrkokk i Oklahoma City. Restauranten ble ranet og de ansatte tvunget til å legge seg ned. Han var sikker på at han kom til å dø: Det ene øyeblikk lager du pommes frites, det neste blåser noen hjernen ut på deg.

I «Mother please don’t be sad» dukker dette opp igjen: Mother, please, don't be sad. I didn't mean to die tonight, but those robbers were so fast. Their guns and their anger and I lost the fight.

«When we die when we’re high» kommer deretter som et nesten fire minutter langt etterspill.

Som på «Brother eye», bryter Coynes stemme gjennom på «Assassins of youth». Nevnte «God and the policeman» er grei nok, men det er avslutningen «My religion is you» som setter prikken over i-en.

Coyne synes Buddha er kul og har ikke noe problem med andre religioner, men for ham er det nok med det jordiske: I don't need no religion. You're all I need. You're the thing I believe in. Nothing else is true. My religion is you.

Platen er et forsøk på å beskrive øyeblikket der du går fra å tenke på deg selv til å bry deg om andre. Samtidig søker 59 år gamle Coyne tilbake til den gang de skjønte at de var et amerikansk band, ikke bare et produkt av engelsk musikk. Amerikanske hoder, om enn noe tåkete.

Beste spor: «Flowers of Neptune 6», «Mother I've taken LSD», «Mother please don’t be sad», «My religion is you».

Publisert:
  1. Musikkanmeldelse
  2. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Går inn for å forlenge smitte­vern­tiltakene i Stavanger til 8. februar: - Situasjonen er fortsatt svært alvorlig

  2. Bor du i borettslag, i Smeaheia, i Bjergsted, på Hinna eller har du hus i naturfarge? Da bør du lese dette

  3. Parkeringskaos i Brekko – politiet ber turfolk vise hensyn

  4. Matvognen måtte etter­fylle tre ganger sist helg: Hytte­folket vil ha middag med til fjell­heimen

  5. Fine skiforhold i Sirdal, men ekstrem­kulde ødelegger idyllen

  6. Søstrenes idyll i Ryfylke er truet av utbyggingsprosjekt: - Helt vanvittig