Tegner barndom uten ansikt

Cathrine Gilje hadde friår som kunstner og jobbet i barnehage. Så kom telefonen fra Galleri Gann.

Publisert: Publisert:

Cathrine Gilje og en konstellasjon med mennesker fra hennes egen barndom, men uten fjes. Foto: Lars Idar Waage

Hun tenkte å begynne litt forsiktig i atelieret, etter ett års pause. Men så ble det en pangstart med å forberede en utstilling i løpet av sommeren. Nå er tegningene ferdige, snart er de også flyttet fra atelieret i Stasjon K og bort noen gater, til Galleri Gann. Utstillingen åpner torsdag.

Slutte?

— Det er et privilegium å være kunstner, veldig spennende. Og jeg er heldig som slipper å ha fulltidsjobb ved siden av kunsten, sier Gilje, og legger til et men; det kan være tungt å være i en kreativ prosess, tankene spinner. Kunstbransjen er utfordrende, å vise fram sin egen sårbarhet, usikkerheten og tvilen. Dagene i barnehagen er også krevende, men på en annen måte, mer fysisk. Så Gilje er fortsatt barnehageassistent én dag i uken, tegnelærer to dager, og to dager i atelieret, minst.

— Vurderte du å slutte som kunstner?

— Ja, jeg var ikke sikker på om jeg orket mer, om jeg er tøff nok. Men nå, i sluttspurten før utstillingen, styrer jeg med stipendsøknader som skal være levert før 15. oktober, og ser framover, forteller kunstneren.

Tre separatutstillinger

Galleri Gann har utvidet utstillingsarealet med mer kunst i resepsjonsområdet, og muligheter for å kombinere mellom skiftende utstillinger og kommisjonssalg også i kjelleren. Dermed åpner hele tre separatutstillinger torsdag. Ruth Elisiv Ekeland sine malerier tar størst plass, mens Trond Hugo Haugen og Cathrine Gilje begge stiller ut tegninger.

— Jeg så det prosjektet Cathrine hadde på Sandnes sykehus for to år siden, det var helt fantastisk. Det var befriende å se henne boltre seg i store formater. Jeg ble imponert over at hun bare satt i gang i det tomme huset, her fikk hun vist mye av seg selv. Jeg mener hun er en kunstner som fortjener å bli sett av flere, kommenterer Lise Flørli i Galleri Gann.

Cathrine Gilje hadde sin første separatutstilling i 1996. Etter den tid har hun fått to barn og deltatt i flere ulike utstillingsprosjekt. Og fikk stor applaus for sine stedsspesifikke tegninger på veggene i et tomt sykehus i Sandnes. To visninger, så var det slutt.

Egen barndom

Også i Galleri Gann viser hun kunst i store formater. De to største arbeidene er tegning på papir, uten glass og ramme. Motivet er hentet fra egen barndom, inspirert av fotografier fra 1970-tallet. Her er også flere små bilder med både tegninger og avtrykk av gamle fotografier. Kanskje et par mellomstore vilder i tillegg, det er vanskelig å vite før hun monterer på veggen.

Utstillingen heter "Konstellasjoner", det gjør også hvert enkelt bilde. Cathrine Gilje legger vekt på at dette er et ord som kan tolkes på ulike måter, fra mikro til makronivå, metafysisk og fysisk. Og innen familie, som et mønster i form av avhengighet, kjærlighet og forakt mellom enkelte.

Uten ansikt

De to store tegningene er varianter over samme motiv, de viser konstellasjoner og muligheter. Her er ingen detaljer fra omgivelsene, bare mennesker uten ansikter. Dermed også en ny - helt åpen- virkelighet.

— Jeg synes det er interessant å utforske denne sammenstillingen av noe figurativt og abstrakt, noe tydelig og utydelig, orden og kaos, forklarer kunstneren, som også mener at de store tegningene sier noe om mer eller mindre klare minner, ulike lag i hukommelsen.

Publisert: