Slår sterkere enn narkopropaganda

Fordi den er så troverdig, gjør den islandske narkofilmen «Let me fall» om to unge jenters livsødeleggende rusbruk over 20 år et så sterkt og tragisk inntrykk.

Publisert: Publisert:

Tøffe, rebelske Stella, med en av sine mange hårfrisyrer. Foto: Another World Entertainment

  • Elisabeth Bie
    Journalist

Let me fall

Originaltittel: Lof mér að fallene. Sjanger: Drama. Nasjonalitet: Island 2018. Regi: Baldvin Zophoníasson. Skuespillere: Elín Sif Halldórsdóttir, Eyrún Björk Jakobsdóttir, Lárá Jóhanna Jónsdóttir, Kristín Lea Sigríðardóttir. Lengde: 2 timer 16 min. Aldersgrense: 15 år. Kinopremiere: 13. desember.

Grade: 5 of 6 stars

Søkende drifter river allerede i kroppen til skoleflinke Magnea da hun 15 år gammel blir kjent med uredde og kompromissløse Stella. Snart har hun helt nye venner, danser på heftige fester, ruser seg, og deltar i kreative knep for å skaffe penger til mer dop. Livet er i seg selv en herlig og skremmende rus. Det hjelper ikke at lærere, foreldre og gamle venner advarer, kjefter og trygler.

«Let me fall» er en fiksjonsfilm, men er basert på virkelige historier fra intervjuer med rusmisbrukere og deres venner og familie. Det synes, for den gir et svært troverdig inntrykk, og dermed et veldig sterkt og vondt innblikk i sjeler og liv som gradvis rives i stykker.

Narkofilm med vri

Magnea og Stella mister raskt kontrollen over rusbruken sin. Det blir slutt på fest og moro, nå handler livet om å skaffe penger til mer rus på de nedrigste måter. Etter en dramatisk hendelse, går de videre hver for seg. Tolv år senere møtes de igjen, og et knallhardt oppgjør om fortidens feilgrep virker uunngåelig.

Les også

Anmeldelse av islandske «Life in a fish bowl»

Les også

Reagerer på skremselspropaganda i rusdebatten

Det er tid for å klandre alle andre enn seg selv.

Filmen hører til til samme sekk som narkofilmene «Christiane F» og «Requiem for a dream»: Blottet for ruspolitikk og moralisering, skildrer den i stedet både hva som lokker jentene, og hvordan konsekvensene blir i en kald og kynisk verden av kriminelle og misbrukere når de blir avhengige.

Magnea, 15 år. Livet er farlig-glamorøst, og driftene vinner kampen mot fornuften. Foto: Another World Entertainment

Magnea, 36 år. Rusen er ikke lenger et kick, men en vond nødvendighet. Foto: Another World Entertainment

Med et tidsspenn på 20 år, spilles de to hovedkarakterene begge av to skuespillere. Alle fire gjør en formidabel innsats i å få fram endringene som skjer med dem. Men når de i tillegg stadig skifter stil og hårfarger, er det først litt forvirrende å følge hvem som er hvem.

Historien hopper mellom fremtid og fortid, livet imellom fylles inn etter hvert. I seg selv et sterkt og vellykket grep. Den grunge-aktige stilen og stemningen er suverent og suggererende formidlet, både gjennom foto, musikk og personlig utseende.

Ufritt fall

Samtidig er det vondt å se mennesker i fritt fall i et bunnløst liv.

Så hvorfor gikk det så galt med Magnea?

Selvfølgelig finnes det ikke ett klart svar på det. Men «Let me fall» byr på innsikt som gir mer enn nok å fundere over. Og på en vond erkjennelse av at rusmisbruket og alle erfaringene en gjør seg i et rusmiljø ikke bare gradvis skader kroppen, men også personligheten.

Så når de tidligere så nære kvinnene møtes igjen, er de som to fremmede. Men likevel med den samme mentaliteten. Stoffri eller ikke, de de en gang var er for lengst døde.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Savnet jente i Sandnes er kommet til rette

  2. Kari Nessa Nordtun sa hun skulle kutte ordførerlønnen. Den har økt med 36.300 kroner

  3. Frp på randen av oljebrudd

  4. Politiet gjorde undersøkelser ved snekke på Sunde - etterpå ble båten tauet bort

  5. «Black lives matter» er utdatert

  6. Store turistplaner på Lauvvik henger i en tynn tråd

  1. Film
  2. Filmanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Rus