Stavangerpønk av det feiende friske slaget

Ikke kall meg Brillejesus, synger Brillejesus.

Publisert: Publisert:

Brillejesus er fra venstre Kevin Yelenik, Espen Eidem, Jon Salthe og Ebbe Helberg. Foto: Brillejesus

Grade: 4 out of 6 stars

Brillejesus: «Brillejesus» (Kari/Diger)

Første livstegn fra det nye bandet til Ebbe Helberg, tidligere Teeny Grownups, var en julesang og en låt om bompenger.

Hverken «Nå er det jammen snart jul igjen» eller «Bompenger, bompenger» er med på debutalbumet til stavangerbandet Brillejesus. Det er litt synd, for det er jo jammen snart jul igjen og bompenger er alltid aktuelt. Dessuten har sistnevnte et refreng jeg har nynnet på siden desember, selv om jeg ikke er enig i det.

Les også

Les intervju med bandet:

Til gjengjeld er sommersinglene «Gjenbruksbutikk» og «Interrail» tatt med, to som har svirret rundt i hjernen siden den gang. Den første har en tekst jeg kjenner meg igjen i, mens den andre har en morsom avslutning og er en fin duett med Ida Collett Belle.

Dermed begynner det å fylles opp med Brillejesus-sanger i toppetasjen, selv om det er nye som banker på.

Åpningskuttet «Jeg vil ikke», en slags utpåturaldrisur-sang, skal få ligge i fred. «Kom igjen» er også en overdreven friskus-låt, men har noen tekstlinjer jeg vil huske: Skal du leve på Grandis og Pepsi Max, hvis du overlever er det bare på flaks.

Brillejesus er Ebbe Helberg, Kevin Yelenik, Espen Eidem (Starpalace) og Jon Salthe (Kåte Klør), en kvartett som spiller primitiv pønk med jordnære tekster. Gjengen funker flott på scenen, men 49 sekunder lange «Vi har det for godt» burde ikke få okkupere et spor på platen.

«Dine kommentarfelt» burde sendes til ethvert nettroll og er noe Egil Hegerberg kunne spilt inn med Black Debbath.

«Helg igjen» er albumets mest sammensatte låt med et herlig søndagsavbrekk underveis; en alltid sløv og slapp dag. Sammen med «Kom igjen» passerer den så vidt tre minutter.

«Bibliotekarblues» viser at Brillejesus kan mer enn sin pønk. Bluesen om bibliotekaren som er lei jobben og vurderer å åpne en bar med storskjerm og rabarbrasuppe, er herlig.

Riffet «Rockenrollen er død» følges av Brillejesus som tar en politisk vending med «UDI». Det passer ikke inn på platen, men hva gjør det? Brillejesus handler vel nettopp om ikke å passe inn.

«Vinterferie» er en vise om alt som går feil på ferien, mens pønkhymnen «Brillejesus» er en kjapp avslutning på en plate som klokker inn på rundt 26 minutter: Ikke kall meg Brillejesus, jeg er ikke din Jesus.

Alt i alt blir det noe snaut, særlig når de har to sanger som burde vært med på bekostning av et par minuttlange innslag.

Brillejesus er samtidig et usedvanlig friskt band som bør få et langt liv. Så styr unna Grandis og Pepsi Max, gutter.

Beste spor: «Gjenbruksbutikk», «Interrail», «Bibliotekarblues».

Publisert: