Sex, droner, autisme og kakerlakker

BOK: Ingenting er for lite og ingenting er for stort i denne essaysamlingen.

Publisert: Publisert:

I det store og det hele er Ida Lødemel Tvedts første bokutgivelse Marianegropen en samling med intens, sulten essayistikk, skriver Aftenbladets anmelder. Foto: Gyldendal

Ida Vågsether

Grade: 5 out of 6 stars

Ida Lødemel Tvedt: Marianegropen. Essaysamling. 349 sider. Gyldendal.

Tidvis er Ida Lødemel Tvedts essayistikk glimrende. Som når hun i et essay om selvfremstilling sveiper fra en sydentur til dokumentarer om blekksprut til New York og Dolly Parton der artens endelikt til slutt blir allværsjakkene våre. Eller der hun i et essay om 22. juli problematiserer fellesskapsretorikken som preget talene i kjølvannet, mens hun nekter å gå med på at Norge er så lite at hver fallen er søster eller bror. Som hun skriver selv, “insisteringen på at nordmenn sto forent i sorgen, forenklet et ideologisk komplekst øyeblikk og gjorde sangen om Norge til en barnesang som forgjeves forsøkte å overdøve en kakofoni”. Det er nydelig. Og dette er bare to av flere interessante, skarpe essay denne samlingen rommer.

Andre ganger er Lødemel Tvedts essayistikk jålete. Som når hun i et essay om ensomhet og sex litt mal apropos forviller seg inn i en beskrivelse av hvordan Susan Sontag føyer seg inn i en rekke av jødiske intellektuelle fra Hannah Arendt til Walter Benjamin som har forsøkt å forklare fascismens appell. Selv slår hun et slag for mer velvillighet overfor den slags innvendinger, i et essay der beskriver Wayne Koestenbaums tekster som skamløst intertekstuelle. Hun utdyper at “denne formen for namedropping kan føles ekskluderende for hårsåre lesere, men en mer generøs lesemåte er å se det som en bønn om fellesskap, og forsøk på å spille med åpne kort”. Vel, i så fall er det et fellesskap denne leseren ikke alltid er innviet i, her er det mange fremmede verk og navn.

Noen sjeldne ganger er essaysamlingen også trettende. Et nesten 80 sider langt essay blir i lengste laget. Litt trettende selvtilfreds kan det også være, for eksempel i en fortelling om en småbarnsmor som står på en scene og sier at hun angrer på at hun fikk barn. “Alle andre” i rommet syns det er for drøyt å si, essayisten selv syns det er forfriskende.

Men i det store og det hele er Ida Lødemel Tvedts første bokutgivelse Marianegropen en samling med intens, sulten essayistikk.

Publisert: