Det urolige popjaget

Gabrielle står i spagat mellom å være stor og seg selv.

Gabrielle feirer ti år som en av Norges største artister med albumet et sted mellom den store popen og den bittelille ideen som startet det hele.
  • Tor-Arne Vikingstad
    Tor-Arne Vikingstad
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Gabrielle: «Klipp meg i ti og lim meg sammen» (Snill Pike/Universal)

Sett fra avstand og uten nyanser har Gabrielle gjort en karrieremessig genistrek. Tenne lunten med «Ring meg». Eksplodere med «Fem fine frøkner». Gradvis rette blikket innover og nedover og holde det hele gående med singeldrysset av en ep med «Vekk meg opp» i 2017 og 2019-albumet «Snart, Gabby».

På sitt siste album har hun fortsatt å dyrke det nære, som viser Gabrielle som sangeren, tekstforfatteren og mennesket hun er.

«Klipp meg i ti og lim meg sammen» evner godt balansegangen mellom helheten og tivolituren av en låtliste som veksler mellom mobilopptak og radiobangers. Fra låter fylt av titalls, kanskje hundretalls av lydspor, til enkle og emosjonelle memoar-opptak favner den pop-produksjonen og låtene som viser skjørheten bak den. Gabrielle skinner best i sistnevnte.

Mp3 versus M4a

På 31 minutt og to sekund tar Gabrielle lytteren gjennom både emosjonelle og tekniske formater. Refrenglåter som «Eg ser deg» setter stor-popen i høysetet, med smått skamløse nikk til de store følelsene som 80-tallet viste oss så altfor godt.

Plutselig tar Gabrielle oss videre fra mp3-formatet. M4a-filer rett fra taleopptaksfunksjonen på telefonen viser på 25 sekund at Gabrielle er best når hun er seg selv.

«Kanskje ingenting av dette er sant» gir flere glimt av grunnfjellet i Gabrielles omfattende musikkarsenal og meloditeft. Låter som «???» bidrar til å fortelle historien om at kanskje vi ikke skulle latt alt dette styret, synthene og liksene kamuflere låtene og det som ligger til bunn for suksessen.

Dessverre kan man ikke gi ut en serie av mobilopptak og holde hodet over vann i et musikkmarked som ikke venter på noen.

Vi skal prise oss lykkelig for artister som standhaftig holder på språket i en popverden hvor konserter og radiospilling betaler regningene i et land med snaue fem millioner mulige fans.

I ti år har Gabrielles verk og virke vært radioklart, en sjanger hun har behersket umåtelig godt. Samtidig er det befriende å se at soveromslåtene tar større og større plass i albumformatet.

Mest spennende i skjørheten

«Ting som ILU» bygger en fin bro mellom det voldsomme popjaget og utgangspunktet for det hele. En gitar i hendene dagen derpå og en skjør stemme i norsk voksenpop som oversetter følelser til tekst på upåklagelig vis på Norges *rødmer* beste musikkdialekt.

Albumet illustrerer utfordringen for norske musikkartister som fortjener å være både størst og best. Å rekalibrere popen til noe helanalogt og nedpå gjør seg ti ganger dårligere på en festivalscene, enn de ferdigskrudde popverkene som når bakerste rad i Tøyenparken. Det manøvrerer hun tålig godt, selv når man tar seg selv i å sone i andre tanker på låter som «Khaleesi».

Det er mulig anmelderen er en forutinntatt kvartgamling som undervurderer popens kraft og rutenett. Men det er bare så bra når Gabrielle slipper oss inn og lar både dør og lydlandskap stå litt på gløtt.

De gangene trommemaskinen ikke slår de ekstra triplettene mellom vokalløpene, vitner om at det slett ikke er behov for noe mer enn Gabrielles nedskrevne sinnelag, stemme og livserfaring. Likevel blir det fort litt i overkant av produksjon og pryd, sett i lys av at de låtene som skinner sterkest, er de hvor metronomen slår saktere.

Beste spor: «Ting som ILU», «Klipp meg i ti og lim meg sammen», «Kanskje ingenting av dette er sant».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Umulig ikke å gråte

  2. Hygge­lig å høre D’Sound igjen, selv om litt av magien har for­svunnet

  3. Enestå­ende stemme

  4. Impon­erende debut fra nytt Stavanger-band

  5. Tålig god låne­kasse

  6. Jim Carrey er radio­vert i The Weeknds søken etter døden

  1. Plateanmeldelser
  2. Musikkanmeldelse
  3. Plateanmeldelse
  4. Gabrielle
  5. Anmeldelse