Respekt­fullt og lang­trukket om Aretha Frank­lins liv

Musikkscenene er mange og flotte, men filmen om Aretha Franklin er langdryg og spekket med klisjeer.

Jennifer Hudson spiller Aretha Franklin som voksen i «Respect».
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Respect

Skuespillere: Jennifer Hudson, Forest Whitaker, Tate Donovan. Sjanger: Drama / Musikal / Biografi. Regi: Liesl Tommy. Nasjonalitet: USA. Aldersgrense: 12 år.

Grade: 3 out of 6

Når man har sett en del mer eller mindre historisk korrekte biografifilmer om kjente musikere, kan man fort få et inntrykk av at livene deres har vært påfallende like. Filmen om Aretha Franklin er ikke noe unntak i så måte. Her spiller regissør Liesl Tommy på alle de kjente strengene: Skildringen av et vidunderbarn som opplever vonde ting i barndommen. En dominerende far. En sleip ektemann og manager som undertrykker og utnytter. Plateselskappamper med egoistiske motiver. Rusproblemer og stress som følge av at den stakkars artisten blir drevet for hardt av seg selv eller et utvalg av tidligere nevnte karakterer. En renselse gjennom musikken, og ikke minst en rekke nøkkeløyeblikk hvor vanskelige situasjoner fører til at berømte sanger tar form.

Det konfliktfylte ekteskapet til Aretha Franklin og Ted White får mye plass i filmen.

Det er selvsagt godt mulig at det var akkurat slik den unge Aretha Franklin hadde det, i likhet med et utall andre artister vi har sett på filmlerretet de siste årene. Problemet er at dramaturgien er så forutsigbar og klisjéspekket, og det gjør at en i utgangspunktet unik og fascinerende historie framstår som langt mer formelpreget enn den hadde trengt å være.

Hovedrolleinnehaver Jennifer Hudson gjør en veldig god figur i de musikalske scenene. Scenene hvor Franklin undertrykkes og herses med av ulike menn, er mer ujevne, her er det et misforhold mellom hovedpersonens underdanige og unnskyldende kroppspråk og kraften i musikken hennes, ikke minst den store hiten som denne filmen låner sitt navn fra.

Alle som er glad i Franklins musikk, kan glede seg over at den får god plass, selv om hovedvekten ligger på opptil flere runder med noen av de mest kjente sangene. Men det blir for mye som skal med, for mange lange transportetapper og etter at de to og en halv timene filmen varer er over, sitter man igjen med en følelse av at det har vært om å gjøre å krysse av i alle boksene på et skjema.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. Den eldste Egersund-cowboyen: Et stille og fint portrett

  2. Går det an å teikna ein doku­mentar­film om Taliban? Absolutt!

  3. Burde vært bedre

  4. Dersom Aksel Lund Svindal hadde stilt til valg, kunne han tatt over landet på et kvarter

  5. Det er lett å forstå hvorfor hun vant prisen for beste skuespiller i Cannes

  6. Kan man forelske seg i en robot? Denne filmen prøver å svare på det

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Filmanmeldelse