I spennet mellom Grønland og København

BOK: Ærgjerrig og frodig, men tidvis litt for omstendelig.

Kim Leine vokste opp i Norge og flyttet som 17-åring til Danmark, og utdannet seg til sykepleier. Han flyttet så til Grønland hvor han bodde i 15 år. I 2004 kom han tilbake til Danmark og debuterte i 2007 med romanen «Kalak».
  • Steinar Sivertesen
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Kim Leine: «Etter åndemakeren». 845 sider. Cappelen Damm.

Den norsk-danske forfatteren Kim Leine (f. 1961) vant i 2013 Nordisk råds litteraturpris for den religionskritiske grønlandsromanen «Profetene i Evighetsfjorden», første bind i en misjonstrilogi som nå også omfatter «Rød mann/ Sort mann» (2018) og årets gigantiske, uhyre ambisiøse familieroman «Etter åndemakeren».

Alle disse tekstene har en vidtfavnende handling som pendler mellom faktisk-historisk stoff og dikterisk fantasi. Slik illustrerer de at Kjell Askildsen har evig rett: «Fiksjon er den beste dokumentasjon». Eller som Kim Leine selv slår fast i etterordet til «Etter åndemakeren»: «En roman er et virvar av virkelighet og fantasi filtrert inn i hverandre».

Samtidig som forfatteren viser til særlig to skriftlige kilder som forelegg for romanen – en dagbok og en reiseberetning – understreker han at han bevisst tillater seg å fabulere rundt det kildematerialet han tar utgangspunkt i. Han er dikter, ikke historiker.

Den innledende personlisten rommer 51 navn, et tall som ville ha vært mye høyere om alle karakterene som etter hvert dukker opp i denne mektige mammut-romanen, var blitt listet opp. For dette er i all hovedsak et bredt anlagt slektsepos spent ut mellom Grønland og København. I en alt-i-en-jafs-roman som dette, er det ikke alltid like lett å holde oversikten over alle personene som myldrer inn og ut av de mange forviklingene som finner sted, så forfatterens personliste er utvilsomt et pedagogisk grep som fungerer godt.

Vi følger i utgangspunktet et forskertokt langs den grønlandske østkysten i åra 1883-1885. Det er ledet av den danske løytnanten og etnologen Gustav Holm og har innfødte kvinner som sentrale ekspedisjonsmedlemmer. Den kanskje viktigste stemmen tilhører den aldrende kateketen Johannes «Hanseeraq» Hansen, grønlenderen som får ansvaret for at de roende kvinnene i den såkalte Konebåten oppfører seg som forventet.

I tillegg hører vi om livet til diverse medlemmer av familien Hansen som blir igjen i bygda Sydprøven, ikke minst den stolte, steile Sara Hansen, samt Jens, nevøen hennes, han som drar til Danmark for å oppspore sin forsvunne far.

I København kommer han blant annet i kontakt med den omstridte dikteren Herman Bang og dras inn et dekadent miljø, med opiumssprøyter og utsvevende sex som viktige ingredienser. Etter å ha begynt å studere teologi, havner han i fengsel og utsettes for tortur, før han etter lang tid løslates, blir uteligger, tas hånd om av en sexhungrig homse og omsider, etter mange prøvelser, kan vende tilbake til Grønland.

Det er ikke fritt for at deler av dette stoffet har en viss triviallitterær klang. Det samme kan sies om sider ved den dramatikken som er innebygd i skildringen av kulturen og familieforholdene i grønlandske lokalsamfunn på slutten av 1800-tallet.

Til tider blir dessuten denne ordrike teksten såpass detaljorientert og omstendelig at den vipper over mot det kjedelige. I tillegg savner jeg et kart som kunne ha vist leseren hvor karakterene til enhver tid befinner seg i verden.

Og likevel – ingen skal være i tvil om at dette er en perspektivrik, systematisk oppbygd koloss av en roman. Handlingen avrundes med at kolonien Grønland i 1953 blir et dansk amt. Da har en rekke blodige hendelser funnet sted, en lang rad med mørke familiehemmeligheter blitt avdekket og mange samfunnsmessige konflikter avtegnet seg.

Med en mektig grønlandsk natur som ramme hører vi blant annet om jakten på stjålet gull. Vi streifer innom ulike former for samliv og sex, vi blir minnet om utroskap, horeri og blodskam, kjønns- og klasseskiller, galskap og religiøse spenninger, lus spredt av nakne hedninger, den beinharde kampen for å overleve i et vindfullt rike av is, forskjellen på det å være dansk, eskimo og en «blanding».

Så her står vi i sum overfor en underholdningsroman med åpenbare, salgbare kvaliteter.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Visuelt til­trekkende og ytterst peda­gogisk

  2. Er det mogleg at etter­ordet kan vera den beste delen av ei bok? Det påstår Aften­bladets kritikar her

  3. Sexorientert terapi-roman

  4. Først og fremst spennende og velskrevet, og som bonus kan du lære noe

  5. Vil du forstå ytre høyre? I så fall bør du lese denne boken

  6. Reflektert og stillferdig om en verden etter katastrofen

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse