Solid om kvinner ved ulike vegskiller

BOK: Velformet om hverdagen som vakler og valg som må tas.

Line Baugstø debuterte i 1986 med romanen «Reise i gult lys».
  • Steinar Sivertesen
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Line Baugstø: «Jeg lyver når jeg må». 211 sider. Oktober.

Jeg har aldri benektet at Line Baugstø (f. 1961) er en målbevisst, kyndig forteller. Men noen av de psykologisk-realistiske hverdagsromanene hennes har manglet den underteksten av usagt og den mangetydigheten som gjerne kjennetegner spenningsladd, utfordrende skjønnlitteratur.

Den dimensjonen fins i «Jeg lyver nå jeg må», hennes fjerde novellesamling. Boka består av åtte tekster, mellom rundt åtte og rundt 40 sider lange.

Sju av disse hverdagsnære fortellingene opererer med en kvinnelig, godt voksen jeg-forteller. I tredjepersonshistorien «Du er fremme nå» overlates synsvinkelen til et «hun», bilisten Tone, som er på (forfatter?)turné, kjører seg vill og havner i grøfta, før hun, ganske uventet, blir minnet på egen forelskelse nesten 40 år tidligere og stilles overfor et valg som vil kunne endre livet hennes.

Spennet mellom en etablert voksentilværelse og en skjebnetung fortid speiles også i den velkomponerte åpningsnovellen «Ingen er så trygg i fare» der en skilt, 58-årig forfatter eller journalist med bosted østpå (vil jeg tro) blir bedt om å holde tale ved en maleriutstilling i hjembyen Kristiansand.

Hun er i tvil om svaret, men etter å ha tenkt over sin bibelstyrte sørlandsoppvekst, et ervervet, symboltungt bilde og såre tenåringsminner knyttet til den (homofile) kunstneren som nå skal hylles av det miljøet de begge har flyktet fra, tar hun sin beslutning. En slutt som både satser på det usagte og åpner opp for et livslangt traume, samtidig. Det er elegant gjort.

Ellers sprer novellene seg gjennom ulike geografiske og sosiale miljøer. Snart befinner vi oss i Kambodsja og pendler mellom Røde Khmers skrekkregime og dagens forsøpling av kloden. Videre møter vi en mor som plages av «Veggedyr» og brått får innsyn i sønnens mørke aktivitet i chatterommet, en tilårskommen hobbymaler som overrasker seg sjøl ved å date en nærmest ukjent mann, en kvinne som etter å ha vært sjølutslettende hustru og mor i årevis, først tør å stå fram med sine hemmeligheter etter at et ospetre er felt og ektemannen dør.

I tillegg fokuserer tekstene både på en tenåringsmor som flykter fra sannheten om sin mobbende datter og på en kvinne som midt i pandemien har bosatt seg i landlige omgivelser med en skilt, rastløs Nav-klient med noe å skjule.

At hverdagen vakler, at lag på lag av motstridende følelser og noe usagt speiler seg, at livsviktige valg må fattes og slutten på historiene oftest er åpne, gjør at dette framstår som en virkelig solid novellesamling.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. En skattkiste for bergensere. Er det bra, eller?

  2. Eks-stortings­politikar debuterer som for­fattar – vår kritikar er passe nøgd

  3. Rogalands svar på Mr. Bean på verdens ver­ste syden­tur

  4. Krigen var ikke så fredelig som disse bildene viser

  5. Vilt fabu­lerende, over­skudds­preget og under­holdende om Ibsen

  6. Han kjempet for demo­krati, ble feng­slet, tort­urert og havnet i Stav­anger. Diktene hans er vakre!

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Line Baugstø