Orientalsk ordrunking fra Finland

BOK: I mange av de deiligste bøkene står det viktigste mellom linjene. Men det skal nå helst stå noe på linjene også.

Finlandssvenske Quynh Tran får mye skryt og flere priser. Kloke folk liker ham. Det er ham vel unt.
  • Steinar Brandslet
    Steinar Brandslet
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6

Quynh Tran: «I den svale skyggen». Roman. 271 sider. Oversatt av Gunstein Bakke. Forlaget Oktober.

Du vet sånne bøker som du bare ikke kan legge fra deg? Dette er ikke en av dem.

«I den svale skyggen» har rundt 270 sider. Det er ikke mye, og normalt gjør du vel unna en sånn bok på et par kvelder. Denne tok meg over ei uke. Jeg sto fast på side 40 i tre døgn. Det er helt sikkert min feil, fordi jeg er så upolert og ikke skjønner så mye.

Boka følger den famlende første tida til en vietnamesisk familie som akkurat har kommet til Finland, akkurat som det må ha vært for forfatteren, finlandssvenske Quynh Tran. Det er et spennende utgangspunkt. Men det betyr ikke at boka er spennende av den grunn.

Den er vakker, med vilje vag, en slags krypende skygge, stiller mange spørsmål og gir ikke alltid svar på dem. Egentlig får du vel bare unntaksvis svar. Noen skikkelig smarte anmeldere er begeistret og ser på dette som et uttrykk for Østens mystikk og kultur. Boka har fått flere veldig kloke priser fra veldig kloke folk.

Men for meg, en enfoldig landsens gutt fra Norge, er keiseren naken og jeg kjeder meg noe langt inni blåbærskogen av all den formålsløse ordrunkingen. Beklager. Det er sånn det er.

Vietnamesere er som gruppe blant de mest vellykkede innvandrerne i Norge. De er høyt utdannet, hardt arbeidende, ligger langt nede på de fleste krimstatistikkene, greier ofte å holde på viktige deler av kulturen sin og fungerer samtidig fint med andres. Prima folk som bidrar til felleskassa.

Men det kan ikke ha vært enkelt for de første som kom hit, de som måtte ta alle møkkajobbene og føle seg frem i en aldeles fremmed kultur. Innimellom får du et slags innblikk i hvordan denne første tida var for flere av dem, og sånn fungerer «I den svale skyggen» brukbart.

Men det skjer altså fint lite, og jeg greier ikke helt å engasjere meg i dramaet rundt utvannede bær og en gutt som er hengt opp i ekskjæresten sin eller folk som krangler om noe vi ikke får vite stort om.

Siden boka egentlig ikke har noen særlig handling ut over øyeblikksbildene og drømmene, skal du jaggu være glad i vakre setninger for å nyte den. Men noen liker jo sånt også. De vil ha det klukkende fint noen timer. Resten av oss kan like gjerne holde oss unna.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Eit arty-farty kunstnarportrett

  2. Korleis snakkar me om den norske oljerikdommen?

  3. Førsteklasses roman fra DDRs siste dager

  4. Her er mange mulige mistenkte, den ene mer glamorøs enn den andre

  5. Forfatteren vil for mye, men byr på røff underholdning og mangt å bryne seg på

  6. Spennende krimdebut med godt driv og mange overraskelser

  1. Bokanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse