Livsfarlig jakt på kjærlighet

Jo Nesbø sendte en singel venninne for å teste Tinder-sjekking. Selv feiget han ut.

Jo Nesbøs nye roman har et førsteopplag på vanvittige 300.000. Fans over hele verden venter utålmodig på å få vite hvordan det går med Harry Hole.
  • Ingunn Røren
Publisert: Publisert:

I begynnelsen forsto han ikke hva han så. Menn og kvinner som satt der på Jo Nesbøs faste kaffebar, rake i ryggen, holdt blikkontakt når de snakket, nikket oppmuntrende til den andre, markedsførte seg selv. Det ble flere og flere av dem. Nesbø ble nysgjerrig. Han lyttet diskret, forsto at det var nettdating – og ble fascinert.

Derfor handler Nesbøs nyeste roman om unge kvinner i Oslo som blir drept etter å ha møtt menn på sjekke-appen Tinder. Kvinnene har sveipet til høyre på feil mann. I det ene øyeblikket er de på jakt etter kjærligheten, i det neste er de myrdet på brutalt vis. I Tørst jakter Harry Hole på en drapsmann som bruker nettdating til å komme i kontakt med ofrene.

– Potensialet for kriminalitet via sosiale medier er nokså opplagt. Det gir jo fritt spillerom for en del mennesker. Sveipingen til høyre og venstre ut fra om du liker det du ser ved første øyeblikk, tar frem de mest kyniske sidene ved oss.

Temaet er høyaktuelt. Oslo politidistrikt meldte nylig at 13 av de 298 voldtektene som ble anmeldt i Oslo i 2016, skal ha skjedd etter at personene kom i kontakt via nettdating.

Med verdigheten i potten

– Tinder skaper ikke monstre, monstrene er der ute allerede. Men alle nettdatingstedene gir dem et verktøy de ikke hadde før.

– Har du vært på Tinder selv?

– Mange av tingene jeg har skrevet om i bøkene mine, har jeg gjort selv, og det har til dels vært ting jeg aldri har kunnet fortelle noen om. Men da det kom til nettdating, feiget jeg rett og slett ut, sier 56-åringen.

Forfatteren kunne ikke lure folk og late som om de var på en ordentlig Tinder-date. Hvis han tonet flagg og sa han gjorde research, ville det ikke blitt et ekte møte. Isteden sendte han en singel venninne ut i sjekkejungelen og fikk oppdateringer fra alle hennes eskapader.

– Noe av det hun fortalte, var ganske bisarre ting, og det ble en del av inspirasjonen til Tørst.

– Det er to mennesker i en veldig sårbar situasjon, der du skal finne ut om du liker en annen person, samtidig som du risikerer en avvisning. Du vil gjerne treffe noen, men sitter der med verdigheten din i potten.

Han kjenner det igjen, etter dater han har vært på. Kleinheten. De smarte setningene du først kommer på etter at daten er over.

Denne gangen jakter Harry Hole på en drapsmann som finner ofrene sine på sjekke-appen Tinder.

Sivilstatus: far

Om han selv er på mange pinlige eller vellykkede dater for tiden, vil han ikke si. Han blir unnvikende, blikket flakker.

– Jeg sier sivilstatus far, mitt faste, kjedelige svar. Så slipper jeg å oppdatere sivilstatusen i nye intervjuer.

Tidligere har Nesbø fortalt at det er kvinner som har stilt ham et ultimatum: Han må bruke mer tid på dem, ellers er forholdet over. Nesbø har takket nei.

– Hmm, det kan vel stemme at jeg har sagt pent nei. Friheten betyr mye for meg.

Datteren Selma er 17 år. Mannen som er kjent for å lykkes med stort sett alt han gjør, fra å være aksjemegler til popstjerne, filantrop og verdenskjent forfatter, mener han bare klarer seg sånn passe som pappa.

– Terningkast fire som far. Jeg er ikke så mye til stede som en topp far skulle vært. Forhåpentligvis er jeg til stede når jeg først er der, men det holder ikke til toppkarakter.

– Hva sier du hvis tenåringsdatteren din skaffer seg profil på Tinder?

– Det tar jeg med henne!

Så langt, men ikke lenger. Jo Nesbø snakker gjerne om bøkene sine, men lukker raskt døren når spørsmålene blir for private.

Jo Nesbø fikk både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for debutromanen om Harry Hole for 20 år siden. I disse dager lanseres bok nummer 11 om den populære etterforskeren.

Gråtende fans

Nå er det i gang, det Jo Nesbø kaller lanseringshelvetet. Det er ingen liten begivenhet når han kommer med den 11. boken i serien om den fordrukne politietterforskeren Harry Hole.

Ikke bare har fansen ventet utålmodig i fire år på å få vite hvordan det går med Harry, Rakel og de andre karakterene. Fansen utgjør også en enorm mengde mennesker, fra alle tenkelige steder på kloden. Nesbø har solgt over 33 millioner bøker på verdensbasis og er oversatt til 50 språk. Mens fjorårets bestselger i Norge, Åsne Seierstads To søstre, har et opplag på 100.000 eksemplarer, er altså førsteopplaget på Tørst på 300.000 bøker.

– Får du prestasjonsangst?

– Jeg har aldri forholdt meg så mye til de tallene. Som forfatter lever man ganske isolert fra det presset. Jeg har ikke så mye kontakt med leserne. Det er mye mer merkbart når man spiller i band, da har du en fysisk følelse når det tar av. Plutselig står det tusen mennesker utenfor et konsertlokale der det året før var 50 personer. Som forfatter er tallene mer en teoretisk sum, det har gått så gradvis fra den første boken, som solgte 5000 eksemplarer.

Enten han vil eller ikke, må han ut av skriveboblen sin, stille opp i intervjuer, bli lei av å snakke om seg selv. Det er den eneste delen av jobben han opplever som arbeid. Skrivingen er ren glede.

Berømmelsen kan få absurde utslag, som da han landet i Sør-Korea for første gang. Der ble han møtt av gråtende fans som hadde ventet på helten sin i fire timer.

– Det er muligens en asiatisk greie at fans skal skrike og gråte. Hadde det enda vært Di Derre som kom i sin glansperiode, hadde jeg akseptert det og spilt med, men her kom det en jetlaget forfatter på over 50 år med ryggsekk og svett T-skjorte. Jeg tenkte at jeg burde ha gredd meg, i det minste.

Vår anmelder mener Jo Nesbø treffer blink denne gang også:

  • Les Tarald Aanos anmeldelse av Tørst
En ung popstjerne ved navn Jo Nesbø viser stolt frem debutromanen «Flaggermusmannen». Planen var å skrive i fem år, og så få seg en ny jobb. Det ble aldri nødvendig.

Historien som måtte ut

2017 er et spesielt år i Jo Nesbø-sammenheng, og det merkes. Det er mye kok rundt lanseringen av Tørst, og til høsten kommer den mye omtalte premièren på filmatiseringen av Snømannen.

Det er 20 år siden den første boken om Harry Hole kom ut. I 1997 var Nesbø kjent som frontfigur i bandet Di Derre, og regnet med å få anmeldelser av typen «popstjerne kjenner ikke sine egne begrensninger» da han ga ut sin første bok. Han tok feil.

Jo Nesbø har skrevet den kløktigste debutromanen i krimsjangeren undertegnede har lest på lenge, skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland.

Det er store forventninger til filmatiseringen av «Snømannen», som får première til høsten. Hollywood-stjernen Michael Fassbender spiller Harry Hole. Her er han på Oslo-trikken under innspillingen.

Jo Nesbø var 37 år da han hoppet av alt og bestemte seg for å skrive. Hans far drømte om å skrive bok om sine erfaringer som frontkjemper, men døde før han fikk gjort det. Sønnen kjente på at livet er kort og sårbart. Han sa opp jobben som aksjemegler – ifølge ham selv en av Norges mest overbetalte jobber – og ga kompisene i bandet Di Derre beskjed om at han ikke ville turnere mer. Jo Nesbø trengte en pause. Han hadde spart opp nok penger til å greie seg uten inntekt i fem år og hadde en halvkokt plan om å skrive en bok.

Karakteren Harry Hole ble klekket ut på en 33 timer lang flytur til Australia. Nesbø landet i Sydney midt på natten, tok inn på hotell og skrev som besatt i fem uker. Det var en historie inne i ham som bare måtte ut.

Manuset ble sendt inn til forlaget under pseudonymet Kim Erik Lokker (les det fort og sammenhengende!) for å slippe popstjerne-stempelet.

Etter at Jo Nesbøs faste skrivested, Kaffebrenneriet i Valkyriegata, ble lagt ned, virrer han rundt som en hjemløs sjel og leter etter nye skrivesteder som funker. Foreløpig uten hell.

Lukrativ redsel for mørket

Jo Nesbø har gitt bort millioner til veldedighet, for at barn i utviklingsland skal kunne lære å lese. Samtidig skriver han bøker der folk mister livet på de mest groteske måter.

– Jeg har alltid hatt en dragning mot det mørke. Min mor fikk bekymringsmelding fra læreren når jeg skrev stil. Jeg hadde skrevet om en fin dag i skogen som alle andre, men i min historie var det ingen som kom levende hjem.

Som barn ble Jo Nesbø sendt ned i kjelleren for å hente poteter. I det øyeblikket den mørkredde gutten satte foten på kjellertrappen, begynte fantasien hans å spinne.

– På den tiden det tok meg å gå ned i potetkjelleren og opp igjen, hadde hodet mitt laget tre skrekkhistorier. Det er det samme når jeg skriver, det er som å trykke på en knapp. Selv om jeg er brukbar på å skrive skrekk, tåler jeg ikke å se skrekkfilmer. Jeg blir så altfor redd av det. Egentlig er jeg en tander fyr, sier han med et skjevt smil.

I forbindelse med en intervjuturné tok Harald Eia en personlighetstest på ham en gang, der Nesbø scoret normalt kjedelig på det aller meste. Helt til det kom til fantasi.

– Der scoret jeg ifølge Harald på grensen til det som er mentalt innafor, for å si det sånn.

Hva er du mest redd for?

– Rent personlig? Å bli gal. Bli psykotisk. Det ser veldig lite morsomt ut, å leve i et sånt redselshelvete hvor du ikke klarer å kontrollere tanker og følelser. Men det er lite galskap i familien, så jeg har et godt håp om at det ikke skjer.

Foreløpig har kombinasjonen mørkeredsel og svært livlig fantasi gjort ham til mangemillionær på toppen av bestselgerlistene.

Jo Nesbø har gitt ut fem barnebøker om Doktor Proktor, basert på historier han fortalte datteren da hun var liten. I 2010 åpnet utstillingen «Doktor Proktors sensasjonelle samling av dyr du skulle ønske ikke fantes» på Naturhistorisk museum.

Nødvendig vold

Enkelte mener fantasien hans får i overkant mye spillerom, og at Nesbøs bøker er blitt stadig mer voldelige. Nesbø mener det bare stemmer frem til Panserhjerte. Den ble totalslaktet av en rasende svensk anmelder, som mente boken var full av spekulativ vold. Nesbø, som inntil da hadde fått svært positive omtaler av bøkene sine, satte seg ned og leste partiene anmelderen hadde reagert mest på.

– Anmelderen hadde rett. Jeg var blitt forført av det jeg åpenbart syntes var min egen evne til å beskrive sadisme og fysisk smerte. Det angrer jeg på.

Etter Panserhjerte prøver han å unngå torturbeskrivelser som ikke har noen funksjon for handlingen.

– Men volden er ikke borte, den er jo en nødvendig ingrediens i mine historier.

De oransje Bono-brillene er en popstjerne verdig, men Nesbø sier de skyldes noe så kjedelig som en kronisk øyebetennelse. Brillene demper lyset og beskytter øynene.

Bloddryppende

I Tørst er det en vampyrist som går løs i Oslo. Nesbø gjorde egentlig research til noe helt annet, da han kom over beskrivelser av Renfields syndrom og klinisk vampyrisme, altså mennesker som føler seg tiltrukket av å drikke blod. De begynner gjerne med små dyr, så eskalerer det, og de begynner å drikke menneskeblod.

– Så gikk jeg inn i krimhistorien, der noen av de mest beryktede seriemorderne er blitt beskyldt for å være vampyrister. Hvor mye av dette er sant, hvor mye av dette blir sagt for å bygge opp under myten? Der fant jeg det interessante, et grått felt der det mytiske og det vitenskapelige krysser hverandre. Da visste jeg at jeg hadde noe som måtte med i boken.

Nesbø la en langtidsplan for Harry Hole da han begynte å skrive om ham.

– Oppfører han seg i tråd med planen?

– Harry gjør som jeg vil. Det er andre karakterer som har overrasket meg mer, som politibetjenten Truls Berntsen. Han er seriens moralske bunnfall, men i Tørst gjør han faktisk en uegennyttig handling. Den så jeg ikke komme.

Jo Nesbø på scenen med broren Knut, som døde i 2013. Brødrene spilte sammen i Di Derre, et av Norges mest populære band på 90-tallet. Albumet «Jenter & sånn» solgte 190.000.

Gir bort nesten alle pengene

Jo Nesbø er tilfreds med livet, men kjenner også på dypt savn. Fire år etter at lillebroren Knut døde, hender det fortsatt at han tar etter telefonen for å ringe ham.

– Rett etter at de går bort, har du på en måte garden oppe, men senere, når støvet har lagt seg ... det lille sekundet der du glemmer, du har lyst til å ringe dem for å fortelle noe, og så er de ikke der. Det er sårt.

Han har forlengst planlagt hva som skjer når han selv blir borte. Det er store verdier som skal fordeles. Boksuksessene har foreløpig gitt ham en ligningsformue på 227 millioner kroner. Nesbø har skrevet testamente, der det kommer frem at datteren Selma skal arve nok penger til å kjøpe seg en brukbar leilighet i Oslo. Resten av millionene går direkte til Harry Hole-stiftelsen, som skal gi barn grunnleggende lese- og skriveferdigheter.

– Hva sier datteren din til det?

– Hun er blitt forklart dette fra hun var liten, og forstår det godt. Hun må jobbe selv. Å arve så mye penger kan være en byrde, det er ikke sunt for noen at det er så mye penger på en enkeltpersons hender.

Pengene gir ham stor frihet til å leve livet sitt slik han ønsker, til å reise dit han vil, bruke tiden sin på det han liker. Han trenger ikke jobbe en dag mer i sitt liv.

– Livet mitt er veldig lystbetont, men nå har det seg engang slik at noe av det jeg har mest lyst til å gjøre, er å skrive bøker. Det er flere historier her inne, sier han og peker mot eget hode.

Problemet er bare å finne et sted å skrive dem. I 17 år har Jo Nesbø satt seg ned på Kaffebrenneriet i Valkyriegata for å skrive. Nå er det stengt.

– De skal lage et kjøpesenter der isteden. Han spytter nærmest ut ordet.

– Det er helt krise. Vi var et fast klientell på 10-20 personer som var kreative der, nå virrer vi rundt som hjemløse sjeler, henvist til ikke-tilfredsstillende kjedekaffebarer. Jeg er villig til å gå inn med kapital dersom noen åpner en skikkelig kaffebar i samme område!

Publisert:
  1. Jo Nesbø
  2. Tinder
  3. Vold
  4. Litteratur

Mest lest

  1. Flere pasienter utviklet spredning av kreft mens de deltok i norsk kreftstudie. – Vi er veldig lei oss

  2. Mange hoster. Slik finner du lettere ut hvilket luftveisvirus du er smittet av

  3. Her sto det en hytte. Så forsvant landskapet rundt, bit for bit. Nå får eieren ikke bygge den opp igjen

  4. Mikal Stømne (24) gikk ned 84 kilo på egen hånd. Fem grep ble avgjørende.