Ny musikk du bør lytte til

KLASSISK PÅ CD: Hvis du er blant dem som tror at samtidskomponister bare driver med uhørbart pling-plong eller sadistisk støyproduksjon, bør du låne øre til britiske David Matthews. Alternativt kan du få frysninger av et «hørespill» av den stavangerske duoen Nils Henrik Asheim og Johan Harstad.

Et «hørespill» av Stavanger-komponist Nils Henrik Asheim er blant vår anmelders anbefalinger.
  • Eirik Lodén
    Eirik Lodén
Publisert: Publisert:

Korona-loop og symfonier for vår tid

David Matthews: A Vision of the Sea
David Matthews: Toward Sunrise. Symfoni nr. 8. Sinfonia. A Vision of the Sea. BBC Philharmonic. Jac van Steen, dirigent. Signum Classics.

Grade: 6 out of 6

David Matthews (f. 1943) og lillebroren Colin begynte sine musikalske karrierer som ydmyke noteskrivere for Benjamin Britten. En bedre skole å gå i kan vel neppe tenkes i dag. Tenk på alternativene den gang på sekstitallet: Klonet av Boulez? Astralbehandlet av Stockhausen?

På det tidspunktet våget ikke de to unge, beskjedne mennene engang å nevne for maestroen Britten at de skrev musikk selv. På samme tid var de begge dypt involvert i det storstilte rekonstruksjonsarbeidet med Gustav Mahlers ufullendte Tiende symfoni under ledelse av Deryck Cooke, en overbevisende versjon som fort etablerte seg i konsertsalene og på platemarkedet som tilnærmet «autentisk Mahler». Siden har brødrene gått sine egne veier og utviklet seg til to distinkte, moderne komponister med sine helt egne stemmer.

Især har David Matthews gradvis beveget seg i stadig mer tonal retning og holdt på de symfoniske idealene fra moderne mestere som Mahler og Sibelius, Carl Nielsen og Vaughan Williams. I disse Piazolla-jubileumsdager kan det nevnes at Matthews ellers ofte har inkorporert tangoen i sine symfoniske verk, som da gjerne tar plassen til tradisjonelt dansende satser som menuett eller scherzo, og stort sett fungerer dette «oppdaterende» grepet. I det hele tatt understreker han i alt han skriver, både i ord og toner, at all musikk springer ut av to grunnleggende menneskelige impulser: sang og dans. Dette gode poenget har han nok fra en annen av sine læremestere, den nå altfor underspilte komponisten Michael Tippett.

Hele ni symfonier er det blitt med årene; på dette fint komponerte og upåklagelige innspilte albumet er det den Åttende vi får, innrammet av andre relativt nyere verk fra Matthews’ flittige notepenn. De to første satsene er godt avrundede, mektige og vektige symfoniske ytringer i seg selv. Når tredje og siste sats starter, kan man kveppe litt i stolen, fordi det hele høres så «happy-go-lucky» ut. Kanskje er det betegnende at komponisten føler seg kallet til å forsvare et slikt frimodig tonespråk i tekstheftet. Han har nok rett i at mye «seriøs» musikk har vært altfor angstbitersk, depressiv og pretensiøst dyster de siste hundre årene. Likevel forblir en liten rest av tvilen min – selv om mørkere skygger snart melder seg – på om dette er den helt rette symfoniske oppsummeringen av det forutgående, all moderne orkestreringsekspertise til tross. Den reviderte en-satsige «Sinfonia» gir sitt eget konsentrerte svar på det evige symfoniske problem.

Som Sibelius prøver Matthews å skille mellom det rent symfoniske og mer malende, beskrivende musikk. Rammen rundt det symfoniske fokuset her er to turnerske «marinemalerier», «Toward Sunrise» og «A Vision of the Sea», to veritable soloppganger fra sørøstkysten av England. Her høres både måkeskrik og andre fuglelåter imitert av blåserne – ikke strikt «ornitologisk», en slags naturens prosa som hos Messiaen, men aktivt og poetisk utformet som musikalske figurer i egen rett. Og begge verk krones av det samme motivet, en gjenskaping av «lyden av solen», behørig orientalsk og basert på vitenskapelige opptak av solenergiens lydbølger, en såkalt korona-loop som interessant nok høres ut som intervallet av en kvart.

Hvit støy og grader av shit

Nils Henrik Asheim og Johan Harstad: Grader av hvitt / Degrees of White
Laila Goody og Petronella Barker, fortellere. Kringkastingsorkesteret. Christian Eggen, dirigent. Lawo Classics.

Grade: 5 out of 6

I en tid der slike institusjoner glatt legges ned, har Nils Henrik Asheim (f. 1960) gitt oss en fin erstatning for radioteater i hybridverket «Grader av hvitt» (eller «Grader av shit», som en gretten kontrabassist visstnok noterte i notene under de noe anspente prøvene før urfremførelsen i 2007). Johan Harstads novelletekst gir oss en slags moderne ibsensk Nora i heller ekstrem utgave. For ikke bare vender hun mann og barn ryggen, men gjør det midt ute på Grønlandsisen, under skjerpende omstendigheter. Helt siden barndommen har hun hatt en halvt suicidal trang til bare å forsvinne. Ironisk nok møtte hun mannen sin på en fjelltur, hun som aldri har likt slikt, og så har hun latt seg dra med i alle år, helt til hun plutselig har fått nok – av alt. Det fins grader av shit, men det går en grense et sted, selv i det forskjellsløse nordlige isødet.

Det er noen besnærende klangkulisser Asheim rigger opp, i en gjennomtenkt struktur og interaksjon med teksten og det elektroniske elementet. Forbeholdene melder seg for meg mest i siste del, der selve forfrysningsprosessen er tenkt gjenspeilet i musikken og dramaturgien. Nedsløving av lesetempo og de mange tekstlige repetisjonene, mot en bakgrunn av en ekstremt langsom frossen koral-lignende progresjon i orkesteret, står i fare for å bli trettende og kjedsommelig istedenfor suggererende. Underveis kan det også virke som om radioteateret har fått interferens fra feil kanal og lydkunstneren Lasse Marhaugs elektroniske lydvegger blir til «støysenderen i Kiev».

Det må nevnes at Laila Goody og Petronella Barker gjør en utmerket jobb som tekstfremførere på hvert sitt språk i denne doble tospråklige plateutgivelsen. Likeså Kringkastingsorkesteret under ledelse av Christian Eggen, selv om de iblant kan være vanskelige å «få øre på».

Publisert:
  1. Musikkanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Nils Henrik Asheim
  4. Johan Harstad
  5. Musikk

Mest lest akkurat nå

  1. Viking Stadion AS foreslår kraftig utvidelse

  2. Lisa og Vetle gjorde funn som kan hele Stein­kjerringa

  3. Ramponert hytte i Sandnes er til salgs – byantikvaren håper nye kjøpere er årvåkne

  4. Ny, posi­tiv trend på Jærstrendene

  5. 679 nye koronasmittede registrert siste døgn

  6. Scoret fire i ellevill målfest