Middelalderen – fra kvinneperspektiv

BOK: «Livs saga» er en historisk roman av de sjeldne.

Marlen Ferrer er aktuell med middelalderromanen «Livs saga».
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Marlen Ferrer: Livs saga. Roman. 347 sider. Gyldendal.

Marlen Ferrer (1973, debut 2015) har tidligere gitt ut to romaner. Den første handler om en kvinnelig hovedpersons mistrivsel og flukt fra norsk akademia, den andre om terrorisme i Norge i dag, med mannlig hovedperson, også han en akademisk avhopper. Med årets «Livs saga» går hun tilbake til middelalderen, som også er hennes eget fagfelt. Det scorer hun stort på, for «Livs saga» er en sjeldenhet av en bredt opplagt middelalderroman med tydelige karakterer sett i realistisk kvinneperspektiv.

Romanen er lagt til borgerkrigstida og spenner over hele hovedpersonen Livs liv fra hun er jentunge på et lite norsk gårdsbruk på tidlig 1160-tall til hun kroket og utslitt – men kanskje forsonet – dør i et kloster på kontinentet, langt uti det andre tiåret på 1200-tallet. Det er strenge tider for alle.

På toppen er ikke kongedømmet og arvefølge festnet, heller ikke landegrenser. Også konger og pretendenter lever i konstant fare for sine liv der de slåss om makta i landet, både innen- og utenlands. Allianser kan skiples og midlertidig troskap byttes mot eiendom og kvinner. De samme maktforholdene gjennomtrenger alles liv, sjøleiende bønder, tjenere og arbeidsfolk; det er et voldelig samfunn der profan og geistlig makt rår og ter seg.

Dette opplever Liv i bokas aller første fase, da garden deres blir overfalt og brent, lillesøstera drept på frykteligste liv, og foreldrene er ute av sagaen før hennes eget liv har satt seg. Hun skjønner tidlig hvordan maktforholdene arter seg i smått og stor, og at hun selv med sin skjønnhet er en brikke i grådige menns strid om ære og gods og alle slags gunst. Hun blir etter hvert drepende intrigant, i et spill om eget liv, den eldste brorens verdslige krigerkarriere og den yngste brorens miserable vei inn i presteskapet – det siste med en imponerende og troverdig vri helt til slutt.

Ferrer har myndig kontroll på synsvinkling der hun effektivt utnytter de mange spenninger og personrelasjoner som stoffet rommer. Hun gjør det på et vis som saga- og middelalderlitteraturen med sin enøyde maskuline vinkling og brutale råskap (med forfatterunntak som Sigrid Undset og Solveig Aareskjold) stort sett er blind for. Etter å ha stridd den gode strid mot fysisk overmakt i senge- og dasskammer slik man ikke gjerne blir tatt med av mannlige sagaskrivere, finner så Liv selv i anger, ruelse og botsarbeid til slutt smertelig ly og sin død som lek – etter hvert lærd – klostermedlem.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Eks-stortings­politikar debuterer som for­fattar – vår kritikar er passe nøgd

  2. Rogalands svar på Mr. Bean på verdens ver­ste syden­tur

  3. Krigen var ikke så fredelig som disse bildene viser

  4. Vilt fabu­lerende, over­skudds­preget og under­holdende om Ibsen

  5. Han kjempet for demo­krati, ble feng­slet, tort­urert og havnet i Stav­anger. Diktene hans er vakre!

  6. Dette er årets beste julehefter

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Roman
  5. Anmeldelse