Svart-hvitt mesterstykke

KUNST: Per Dybvigs nye utstilling på Hå gamle er et svart-hvitt mesterstykke, der kunstneren briljerer i randsonene av tegnekunstens muligheter.

Installasjonen «Teikning for eit rom» på Hå knytter på mesterlig vis hele utstillingen sammen. Hele rommet er installasjonen.
  • Anne Therese Tveita
    Anne Therese Tveita
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Per Dybvig

Tegning, Installasjon, Animasjon

Hå gamle prestegård til 4. september

Tegning var menneskets aller første middel for å uttrykke seg og dokumentere informasjon og hendelser for ettertiden, før kileskrift og hieroglyfer og de etter hvert mer utviklede skriftspråk. I dag ser vi hvordan bilder igjen i økende omfang brukes i kommunikasjon. Det er for eksempel godt mulig å skjønne budskapet i en tekstmelding selv om avsender utelukkende bruker emojis.

Per Dybvigs tegninger forteller også historier som vanskelig skulle kunne formidles med ord alene. Hans noe dystopiske univers hvor antropomorfe figurer spiller ut absurde, menneskelige samhandlinger danner fabelaktige dog surrealistiske tablåer. Alle og enhver kan humre og fryde seg over de bisarre episodene, men på samme tid er det vanskelig å riste av seg den underliggende følelsen av at det er vi mennesker, naturens selvpålagte hersker, som er vitsens egentlige målskive. Dybvigs fantasifigurer er tryllet frem som hybride avkom av de søteste, pelskledde kosedyr og marerittaktige mutanter. De fremstår intelligente og med en tidvis dypt filosofisk holdning til livet. Det hele er svøpt i beksvart humor og under overflaten skimtes mennesker verste og minst delikate egenskaper.

Les også

Dybvigs strekar på veggen

Utstillingen er tredelt, med tre separate rom viet til tre i utgangspunktet ganske ulike uttrykk. Alle har tegning som utgangspunkt og som så deler de også det lett gjenkjennbare Dybvigske DNA.

De mange tegningene i det lille visningsrommet Stallen, viser Dybvigs uovertrufne talent som tegner og både krever og fortjener en nærstudie. Det er her likevel tvingende påkrevd å fordype seg i utstillingens verksliste! Med titler som «Dei såg på kvarandre utan å blunke», «Det plaga han mest i helgene», eller «Aller helst ville dei heim» gir alene grobunn til fine fantaseringer rundt mulige bakenforliggende historier.

Den grove og hakkende tegnefilmen «What about the fire» tar oss med inn i det ganske absurde. I en sømløs løkke og i knappe sju minutter spilles det ut en forrykende historie som inneholder mange av de elementene som for mange tilhører minnene om 60 -70 tallets spagettiwestern, det være seg lovløse og andre småbøller, fyll, røyk, kuler og krutt og nihilistiske passiarer. Man blir umiddelbart sugd inn i scenene som utspiller seg på skjermen. Lydsporet med fortellerstemmen overbeviser om at man er vitne til noe substansielt og man starter intuitivt jakten på et narrativ, en sammenheng eller i det minste et snev av fornuft i historien. Med replikker som «Keep your shoes where I can see them!» blir det fort et umulig prosjekt, og man gir seg hen og fryder seg over hele.

Som tegner benytter Dybvig seg av alle mediets muligheter og umuligheter. Teknikkene hans spenner fra de sarteste blyantstreker og en formidabel detaljrikdom til brede, grove strøk som var penselen dryppende av motorolje og nikotin.

Installasjonen «Teikning for eit rom» på Hå knytter på mesterlig vis det hele sammen. Det vil si, hele rommet er installasjonen. Alle de fire hvite veggene inneholder mindre, detaljerte tegninger og grove streker og det vokser svarte greiner og bitte små tablåer ut av hjørnene. Sparsommelig og spredt utover hele salen utgjør summen av de ulike komponentene en form for tredimensjonalt kart over et samfunn eller et habitat hvor innbyggerne tenkes å være de ulike figurene fra utstillingen for øvrig.

I 2016 viste Stavanger kunstmuseum den imponerende omfanget i Dybvigs kunstnerskap i en større retrospektiv utstilling og i 2018 ble publikum vist en ganske ny strek da galleri Opdahl stilte ut et knippe større tegninger av sterkt abstraherte naturskildringer: Fjellformasjoner, dalsøkk, fjordarmer og innsjøer var her grovt skissert i sarte pastellfarger.

Utstillingen «Tegning, Installasjon og Animasjon» som nå vises på Hå gamle prestegård utgjør i sin helhet et svart-hvitt mesterstykke hvor Dybvig igjen briljerer i randsonene av tegnekunstens muligheter.

Publisert:

Kunstanmeldelser

  1. Svart-hvitt mesterstykke

  2. En krass kommen­tar til manglende miljø- og jord­vern i jær­kommunenes ned­bygging av mat­jorda

  3. Ett bilde er så sterkt at det alene gjør denne utstillingen verdt å besøke

  4. «Kvalmende banalisering av Hertervigs kunst»

  5. Borgen: Tilbakeblikk på homokampen 

  6. Krigen i Ukraina preger kunsten – og vår anmelder er imponert

  1. Kunstanmeldelser
  2. Utstilling
  3. Billedkunst
  4. Kunstanmeldelse