Denne debutanten håper jeg å se mer til!

BOK: «Egen maske først» er ikke helt ferdig knadd, men likevel en spesielt underfundig roman som fortjener sine lesere.

Camilla Bogetun Johansen debuterer som forfatter med romanen «Egen maske først».
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Camilla Bogetun Johansen: Egen maske først. Roman. 169 sider. Cappelen Damm.

Svenskehandel, lamaflokker og et plutselig engasjement for å redde Repparfjorden ... Dette er noen av ingrediensene i Camilla Bogetun Johansens debutroman. Smått kaotisk? Absolutt. I «Egen maske først» møter vi Ulla Morild Hansen, hvis tilværelse tar noen særs krappe svinger fra begynnelse til slutt.

Det går utforbakke med Ulla, da tante Heges kjæreste, «tronrøveren», flytter inn og hun selv, en kvinne i slutten av tjueårene som sover i pandadrakt og sparer trygda, forvises til en campinghytte. Herfra følger vi henne på en halsbrekkende ferd gjennom Norge. Hun leter etter retning, ett svar. Eller er hun egentlig på flukt? Tidvis forblir dette uklart. Hva slags funksjon de heseblesende miljøskiftene har i portretteringen av Ulla, forblir – ja, litt ullent. Men hovedpersonen er skrevet fram i et språk så stilsikkert, at romanen likevel passerer som god.

En forstår at det er «noe» med Ulla. Hvordan dette noe fortoner seg for menneskene hun omgir seg med, forblir imidlertid gåtefullt. For alt er fortalt fra hovedpersonens egen skakke synsvinkel. Og dét liker jeg! Her er skapt en stemme, og en tone som suger leseren sømløst inn. Så gjennomarbeidet er personskildringen, at det er lettere å identifisere seg med Ullas bisarre skråblikk, enn alle streitingene rundt henne. Det er noe forfjamsende, tør jeg si lærerikt, i å kjenne seg i ett med en karakter som tidvis lider av heftige vrangforestillinger.

Ellers kombineres det komiske og såre i fine analogier, som da Ulla og moren beskrives etter mormorens død: «Over natta blei vi forvandla til robotstøvsugere. Vi rulla langsomt rundt i huset, dunka borti møbler og dørstokker, hva skulle vi gjøre (...)”. Ullas ellers små og merkelige innsikter naturen, og menneskenes forsøk på finne anker i tilværelsen, fortjener sine lesere.

Ikke minst er galgenhumoren et pluss: «Djevelens munnvann hadde tørka ut min vanligvis smidige tunge», tenker Ulla i et svakt øyeblikk. Det er bare å krysse fingrene for at det samme helvetesbrygget holder seg unna Bogetun Johansens spretne penn. I den ligger nemlig potensialet til en mer helstøpt andrebok.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Olav trakk ofte i uniform. Det var ikke tilfeldig

  2. «Her er det vi kjenner og elsker Ragde for»

  3. Mordgåte i ferieparadiset

  4. Rørende, sannferdig, alvorstung, lattermild, sensuell og perspektivrik

  5. Godt skrevet om menn i krise

  6. Korona, som opplevd av Camilla

  1. Bokanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Roman
  4. Bokanmeldelse
  5. Litteratur