Særere enn vanlig

Da festivalen ble avlyst, ble det en plate isteden.

Kurt Wagner er eneste faste medlem i Lambchop. Foto: Angelina Castillo

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6

Lambchop: «Showtunes» (City Slang/Playground)

Kurt Wagner har gjennom sitt Nashville-kollektiv Lambchop skapt mye flott og en del rart. Dette er begge deler.

Album nummer 16 ble til da pandemien satte en stopper for det som var ment som en framføring på en festival. Sangene ble isteden spilt inn i studio, der Wagner får hjelp av Ryan Olson og Andrew Broder, pluss bassist James McNew fra Yo La Tengo, trompetist CJ Camerieri og den tyske musikeren Twit One.

Selv spiller Wagner gitar, men konverterer lyden elektronisk til piano med mulighet til å manipulere musikken på nye måter. Han kan til og med lage sanger til musikaler, selv om han misliker disse. Derfor får vi musikal-låter for folk som ikke liker musikal-låter.

Sært? Absolutt. Fint? I hvert fall fascinerende.

«A chef’s kiss» er en åpning av mer kjent Lambchop-kaliber før «Drop C» skeier ut, men henter seg inn. Instrumentalen «Papa was a Rolling Stone journalist» har en suveren tittel, mens sju minutter lange «Fuku» er platens majestetiske høydepunkt.

Beste spor: «A chef’s kiss», «Fuku».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Låtskrivernes låtskriver

  2. Imponerende at han i det hele tatt henger sammen

  3. Polert pop

  4. En mester i sjangeren han skapte i 1990

  5. Det er Italias år i år

  6. Flott solodebut

  1. Plateanmeldelser
  2. Plateanmeldelse
  3. Anmeldelse