Galskap og andre livsfarlige lidelser

Det er mye leseglede å hente hos Svein Roger Nilsen, skriver Aftenbladets anmelder.

BOK: Svein Roger Nilsen med sympatiske noveller til øvelse i empati.

  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Svein Roger Nilsen: Mosaikkspeilet. Noveller. 172 sider. Tiden.

Det er gjerne mye og forknytt spenning i Svein Roger Nilsens (1967, debut 1996) fortellinger, som til slutt og til leserens lettelse finner sin avklaring – om ikke løsning. Sånn sett er de eksemplariske noveller som samtidig tilfredsstiller oldtidsgamle estetiske krav om at dikteriske konflikter og tragedier nettopp skal virke slik på tilskueren.

Det oppleves dobbelt tilfredsstillende ved at novellene hans er mettet av et sympatisk, humanistisk etos. Det kan man f.eks. gysende fryde seg over i den midterste og lengste novellen i årets samling, «Mosaikkspeilet»: Den nitti sider lange «Prosjekt Geppetto» er en rapport i jegform der hovedpersonen, med en teori om at søvnmangel er utløsende for schizofreni, vil finne ut hvor lenge han kan gå uten søvn uten å klikke.

Det går ikke så lang tid før leseren får en berettiget mistanke om at jeg-personen er gal allerede før han tar fatt på eksperimentet sitt. Han er nok gal, men lenge er han både skrivefør og klar i sin totaloppslukte opptatthet av sykdommen schizofreni. I essayistisk – og manisk – form går han gjennom schizofreniens historie, teorier omkring dem, psykiateres og antropologers framstillinger av den oppigjennom. Det er så man kunne komme på tanken at den monomane opptattheten av fenomenet schizofreni i hans tilfelle er selve sykdommen, som til slutt blir så besettende at han selv og datateknologien han er opphengt i, kollapser med ham. (Hvis det da ikke er pc-en hans som tar hele kommandoen.) 

Den første og andre novellen handler også om mennesker «som ikke er framme slik andre er bak»: Hovedperson og -attraksjon i jeg-fortellingen «Gullhår» er noe så paradoksalt som en «filleproletar med bankkonto», mens jeg-fortelleren i «Skyggen» gjennom sin historie fra arbeid i Psykisk helse viser at «Mennesker på begge sider av tjenestetilbudene er skjøre», så leseren berøres. De to siste novellene er ikke sentrert om mentale eller sosiale lidelser, men handler like fullt om kroppslig kollaps og død, der den siste har en praktfull slutt der forfatteren lar gamle vennskap fra ungdomsskolen mange år seinere avrundes på kirkegården. 

Det er mye leseglede å hente hos Svein Roger Nilsen, og «Mosaikkspeilet» er en øvelse i empati, dvs. med-lidenhet.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Litteratur
  4. Bok

Mest lest akkurat nå

  1. Hele livet lurte Tor på hva som skjedde da faren styrtet i døden med jager­fly. Så opprettet kona en hemmelig kon­takt

  2. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  3. Veton Berisha etter hat tricket: – Serie­gull med Viking ville vært det største

  4. Gikk fra Sandnes til Kristiansand av én spesiell grunn: – Det har vært litt av en tur

  5. Da det var trøbbel med skoene i «Skal vi danse», visste hun at løsningen lå i Hillevåg

  6. Mia Gundersen og Espen Hana er aller best når de får skuldrene ned, puppene opp og herjer med seg selv