Sannhetene som skiller USA

BOK: Det underligste ved denne boken er at den er skrevet av en amerikansk visepresident, og ikke av en norsk SV-er.

  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:
Visepresident Kamala Harris er bare en hjertestans unna verdens viktigste posisjon – og svært kritisk til det amerikanske samfunnet.
Grade: 4 out of 6

Kamala Harris: Sannhetene som forener oss. En amerikansk reise. Oversatt av Rune R. Moen. 299 sider. Gyldendal.

Alt kan visstnok skje i USA, men det er likevel smått uvirkelig at landet ledes av en farget kvinne som hevder at rettsvesenet er preget av klassejustis, at arbeidslivet er arbeiderfiendtlig og at helsevesenet både er urimelig dyrt og totalt urettferdig. Riktig nok er Kamala Harris ennå bare visepresident, men ingen har større sjanse til å etterfølge Joe Biden enn henne. Presidenten gjør også det han kan for å skape inntrykk av at de to styrer landet sammen, til tross for at de står et godt stykke fra hverandre politisk. Er Biden kjent som en pragmatisk sentrum-høyre politiker, så er Kamala Harris en barrikadestormer.

I god amerikansk tradisjon er hun raus med selvrosen når hun skal beskrive sin vei til toppen, men selv med et fratrekk for at hun fikk god hjelp på veien, og at det nok også ligger unevnte nederlag i hennes fotefar, er det et faktum at hun var med på å kjempe gjennom retten til å inngå likekjønnete ekteskap, og at hun vant en knallhard kamp mot bankene etter finanskrisen.

Knallhard kritikk

Denne boken er skrevet i 2018, før hun visste at hun skulle bli Bidens visepresidentkandidat og før hun visste at hun ville få betydelig makt til å gjennomføre den politikken hun foreskriver. Det skal bli uhyre spennende å se hvor stort gjennomslag hun får, spesielt fordi hun gjentatte ganger bedyrer at hun kommer til å snakke sant – i seg selv en betydelig kursendring i forhold til den foregående beboeren av Det hvite hus.

Kamala Harris har kalt boken «Sannhetene som forener oss». Det er et underlig valg. De desidert mest lesverdige delene er de hvor hun formulerer de dype sannhetene som splitter USA. I realiteten er dette et litani over nasjonens store svakheter, både målt mot amerikanernes selvbilde og mot andre land. Harris er jurist og tidligere justisminister i California. Hun opererer derfor med betydelig legitimitet når hun hamrer løs på et rettsvesen der 95 prosent av alle de valgte anklagerne er hvite, mens de tiltalte uproporsjonalt ofte er svarte. Hun går inn for å legalisere marihuana og beskriver hvordan den såkalte krigen mot narkotika har ført til at antall innsatte i amerikanske fengsler er større enn innbyggertallet i 15 av delstatene.

Kritikken av det katastrofalt mangelfulle helsevesenet er like gjennomborende, og hun hudfletter den økonomiske politikken under Ronald Reagan. Hans periode omtaler hun som en epoke av egoisme og grådighet.

Muligheter – og mørke

Selv om hun framstiller seg selv som usedvanlig handlekraftig – frasen «da jeg var justisminister» går igjen til det kjedsommelige – er Harris bedre til å beskrive USAs svake sider enn til å formulere alternativ politikk. Unntaket er det økonomiske området, der hun lanserer flere konkrete ideer. Blant annet foreslår hun en mellomting mellom negativ inntektsskatt og ren borgerlønn; en månedlig utbetaling som motregnes mot skatteoppgjøret, og hun skriver at hun er spent på å se resultatene av det langvarige forsøket med borgerlønn i Stockton, California. Resultatene foreligger nå, og de er positive. 

Undertittelen på boken, «En amerikansk reise», henspiller på dens andre element: Hennes eget liv. Hun er datter av en professor i økonomi ved Stanford og en brystkreftforsker med doktorgrad fra Berkeley. Det gjør henne privilegert. Men faren var svart jamaicaner og moren en indisk kvinne på flukt fra tvangsekteskap, og de to ble skilt tidlig. Det gjør henne underprivilegert. Denne dobbeltheten er fascinerende, fordi oppveksten samtidig ble preget av det amerikanske samfunnets mange muligheter og av dets mørkeste sider. Hun vokste opp midt i borgerrettsbevegelsen og  ble den første svarte kvinnen fra California – den andre overhodet – som tok plass i senatet.

Det er altså mange grunner til å lese en bok der hun både beskriver sitt eget liv og formulerer gode analyser av det samfunnet hun nå leder. Men hun er absolutt ingen fornyer av sjangeren der politikere på vei mot avgjørende valg forsøker å selge seg som bortimot ufeilbarlige og ekstremt klartseende. Språket vipper ofte på kanten til det banale, og blir ikke bedre av en oversettelse som ligger for tett på den amerikanske syntaksen. Oversettelsen har også overraskende feil. «A 33 year veteran» betyr ikke at CIA fikk en 33 år gammel sjef.

Til tross for svakhetene er det fascinerende å lese en bok av en person som bare er en hjertestans fra å inneha verdens mektigste posisjon, og samtidig går lengre i sin kritikk av det amerikanske samfunnet enn noe norsk parti gjør av det norske.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Når Martin Kolberg fortel si historie, er Jagland sjefsskurken – i hard konkurranse med Valla og Giske

  2. Pinefull lesning til siste slutt

  3. Ambisiøs og imponerende første bok i bebudet tri­logi fra ameri­kansk stjerne­for­fatter

  4. Politiroman om hvorfor noen dreper utsatte og sårbare barn

  5. Herlig forfriskende, frekt forførende og befriende absurd

  6. Norske julehefter i flertall – virkelige godbiter fra Stavanger

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Kamala Harris
  4. Anmeldelse
  5. USA