På virrende famling etter seg selv

BOK: Det holder, men det holder hardt for Camilla Bøksles roman nr. 2.

Camilla Bøksle er aktuell med romanen «Så møt meg på hjørnet klokka åtte».
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Camilla Bøksle: Så møt meg på hjørnet klokka åtte. Roman. 419 sider. Solum Bokvennen.

Camilla Bøksle (1971) leverte for to år siden sjelden kvalitetsvare med sin varme debutroman, «Det er vakrest når det skumrer». Med forfatterens egen gamle, senile brumlebasse av en bestefar som modell, er den skrevet med innlevelse og kjærlighet over et tema, et menneske, en slekt og et sted hun føler for, slik at den også vekker godfølelser i leseren.

Men skapes det forventninger, er det rom for skuffelser: «Så møt meg på hjørnet klokka åtte» er også en slags minnebok som tar hovedperson og leser fram til i dag, denne gangen ved kronologisk å skildre en ungpikes, en ung kvinnes oppvekst og liv fra 1970-, over 80-, til 1990-tallet. Den er tiltalende, og nok autentisk og sterkt følt, men savner en del av debutromanens fasthet både i komposisjon og språk. Og så er den altfor lang med sine mange repetitive scener.

Da vi først møter henne, er hovedpersonen femten år, og klar for det meste. Det betyr på ungdommelig vis at nå vil hun begynne å røyke og drikke: Femtenårige Siv og venninna Linda «var utålmodige etter å bli avhengige av Prince Mild» og mentolsigaretter, så de «øver seg på å bli avhengige». Og så er Siv klar for den store forelskelsen. Han heter Per – 17 år i går – og er et samvittighets- og troløst drog som siden i årevis kommer og går som han vil, og gjøre Sivs liv pinefullt.

Det er selvfølgelig bare mulig fordi hun lar ham, på samme måte som dagene og årene bare skjer med henne; for selv mangler hun mål og styring, fordringer og krav både til seg selv og andre. Det blir etter hvert kjedelig å lese, inntil romanen utvider seg mot et større perspektiv i Sivs selvforståelse, da hun ser at alt det som i miljøet skal være uuttalt mellom generasjonene, dekker over store savn og tap – i hennes eget tilfelle av en far som unnsier henne fra unnfangelsen av. Og at hun i de kunstpretensiøse omgivelsene hun aldri kjenner seg hjemme i, selv er overleveren, der hun gjør ting på sitt eget uspektakulære og upretensiøse vis.

Romanen er ellers spekket av tidsmarkører fra film og politikk, og ganske særlig popmusikk. Dessuten av en masse poesisitater, som kan virke vel pretensiøse i mange brev fra Siv, mens forfatter-fortelleren selv har en ulykksalig synsvinkelhang til å forklare leseren hva han ikke bare ser, men for lengst har forstått.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Godt skrevet om menn i krise

  2. Korona, som opplevd av Camilla

  3. Stolt pakistanar, stolt nordmann

  4. Den nye krimdronningen

  5. Heidi Furre maser på leseren, og det er vellykket

  6. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  1. Bokanmeldelser
  2. Roman
  3. Bokanmeldelse
  4. Anmeldelse
  5. Litteratur