Screen City om å flykte, flytte, dra

Daniela Arriado vet hva det vil si å migrere, flytte til et nytt land. I oktober åpner festivalen om nettopp dette temaet.

Publisert: Publisert:

Kunstneren John Craig Freeman fra USA dokumenterer den nordamerikanske migrasjonskrisen. «Virual U.S/Mexico» er et bestillingsverk til Screen City og viser oss en helt ny virkelighet langs Strandkaien i Stavanger ved hjelp mobil og nettbrett. Foto: Screen City

I 1985, da Daniela var tre år gammel, dro familien hennes fra Chile til Stavanger. De flyttet til et land med bedre muligheter, slik slekten hennes forlot Spania for å søke lykken i Sør-Amerika en gang på 1930-tallet.

Daniela Arriado er norsk-chilener fra Stavanger. I 2012 valgte hun å bosette seg i Berlin. Året før fikk hun Stavanger kommunes kuratorstipend. Den tidligere vokalisten i bandet Amy Sexton jobbet med kunst, og var et navn i byens kulturliv. Men dro fordi hun ønsket å finne en plass med flere impulser til å utvikle seg som kurator; et sted hun lettere kunne identifisere seg med, nærmere Europa.

Daniela Arriado er en del av et internasjonalt miljø i Berlin.

Internasjonale Berlin

Nå er hun en del av et internasjonalt miljø i Berlin, med naboer som framdeles regnes som tyrkiske immigranter etter 40 år. I et land hvor det kommer nye mennesker hele tiden.

– De jeg flyttet til Berlin var det økonomisk krise i Sør-Europa, og mange fra Spania, Portugal og Hellas flyttet nordover. Så kom flyktningkrisen og en ny bølge. Berlin er en åpen by, hvor det også er det mulig å bo rimelig. Men jeg ser at alle de nye menneskene er med på å forandre livet her, vi er rett og slett blitt mange flere, forteller Arriado.

Hun synes det er fantastisk å bo i akkurat i Berlin, i et internasjonalt miljø, med tysk kjæreste, som har gjort det enklere for henne å etablere seg i landet. For selv om flyttingen til Berlin var helt frivillig, er det ikke helt lett å starte en ny tilværelse i et annet land. Ikke minst å få anledning til å jobbe med kunst. Arriado sier også at hun aldri kommer til å gi slipp på Norge.

Derfor fortsetter hun med det hun begynte på i 2010; å vise elektronisk kunst i det offentlige rom, som året etter ble til et prosjekt med kunst i tomme lokaler, sju butikkvinduer i Pedersgata, og så, i 2013 den første Screen City-festivalen. Den andre kom i 2015, og nå i oktober åpner nummer tre. Screen City er dessuten ikke lenger bare en festival med bevegelige bilder i det offentlige rom, men en biennale. Som betyr at arrangøren forplikter seg til å komme tilbake annen hvert år.

"Incoming" hvor chileneren Enrique Ramirez bidrar med en symbolsk gest av empati mot flyktninger som har krysset havene. Bestillingsverk. Foto: Screen City

Å dra eller flykte

Årets tema er migrasjon, som i utgangspunktet er frivillig folkeforflytning. Men migrasjon kan også foregå med tvang, diaspora er eksempelvis splittelse og spredning og av folkegrupper, som jødene. Å være på flukt er også migrasjon, da handler det om krig og katastrofer. I framtiden ventes der stadig flere klimaflyktninger. Som absolutt ikke er det samme som at norske pensjonister reiser til Spania om vinteren for å bo i varmen.

Arriado nevner dessuten postkolonialismen, mennesker fra land som har vært kolonisert eller selv vært kolonimakt, og de langsiktige konsekvensene det har fått for deres etterkommere. Nok et tema som vil bli belyst gjennom kunsten på den kommende biennalen.

Kunstnere fra hele verden


Over 200 kunstnere fra mange land søkte om å få delta på Screen City i Stavanger. De som ble plukket ut har røtter over hele verden; India, USA, Israel, Brasil, Chile, Sør-Europa, Tyskland og andre Europeiske land. Pluss to nordmenn, HC Gilje, som bor i Brussel, og Matti Aikio, Tromsø, norsk same.

Kuratorer er Daniela Arriado, direktør for Screen City Biennalen. Hun står også bak Art Republic, som er en plattform for digital kunst i urbane rom.Mens Tanya Toft er dansk kurator, forsker og skribent.

Screen City er støttet økonomisk av Nordisk kulturfond, Stavanger kommune, Norsk kulturråd, Fritt Ord og Koro, pluss en rekke andre samarbeidspartnere.

Alt som foregår i forbindelse med årets biennale er gratis, både det som skjer langs Strandkaien og i byens kulturinstitusjoner.

Publisert: