Helter i grenseland

BOK: Da krigen sluttet var det 43.000 norske flyktninger i Sverige. Noen få hadde risikert livet for å hjelpe dem dit.

Publisert: Publisert:

Norske flyktninger under andre verdenskrig kunne få hjelp av «grenseloser» på svenskegrensa for å komme seg trygt over til det nøytrale Sverige. Foto: Riksarkivet

  • Sven Egil Omdal
    Journalist

Grade: 4 out of 6

Hege Kofstad: Grenselosene. 268 sider. Pax.

Hver gang en ny liten gruppe nordmenn kunne puste lettet ut etter å ha kommet seg over svenskegrensen og bort fra okkupasjonens farer, snudde noen andre og vendte tilbake til risikoen for å bli oppdaget, fengslet og drept av tyskerne. Grenselosene som med fare for eget liv i årevis ledet flyktninger gjennom skogen eller over fjellet, i dyvåte høstnetter eller snøstorm, fortjener ære og takknemlighet. Hege Kofstads bok om noen av grenselosene er på sitt beste et velskrevet og spennende monument over deres innsats.

I likhet med andre som har skrevet om grenselosene, hviler også Kofstads bok tungt på det imponerende innsamlingsarbeidet Ragnar Ulstein har utført. Han intervjuet mange av losene i tide, og gjorde med det en imponerende jobb for senere historikere, eller fortellere som Kofstad.

Les også

Helter på sjøen og i skogene

Hege Kofstad.

Styrke i fortellingen

For det er i fortellingen Kofstad har sin styrke. Hun har valgt ut noen få familier blant de mange grenseboerne som førte flyktningene trygt fram til Sverige, og er på sitt beste når hun skildrer strabasiøse turer gjennom ugjestmild natur. Hun har valgt ut familiene Aulie og Bjørknes fra Akershus og familien Moan fra Trøndelag som gjennomgangsfigurer. I tillegg vever hun inn den kjente historien om Rinnan-banden og deres ødeleggende virkning på mye av flyktningetrafikken. I stedet for å vise bredden i virksomheten, går hun dypere inn i noen få aktørers virksomhet. Som innblikk i hva virksomheten kostet den enkelte grenselos, har boken stor verdi. Som dokumentasjon av grenselosenes samlete innsats er den ikke så viktig. En mer korrekt tittel ville vært «Grenseloser».

Kofstads framstilling føyer seg til flere beskrivelser fra de senere årene. Hun nevner så vidt Marte Michelets kritiske beskrivelse av den manglende viljen i Hjemmefronten til å hjelpe så mange jøder ut av landet som mulig. Og hun er så vidt innom virksomheten til den lille, men effektive organisasjonen som ble kalt Carl Fredriksens Transport. Den hjalp rundt 1000 personer til Sverige i løpet av seks uker i 1942, og ble sist beskrevet i en bok av Hilde Vesaas i 2017.

Les også

Marte Michelet teiknar eit svart-kvittbilde utan rom for tvil

Tilløp til kritikk

Det finnes noen få tilløp til kritikk i framstillingen til Kofstad, som når hun beskriver hvor dårlig grenselosene ble behandlet av Hjemmefronten og den hemmelige XU-organisasjonen. De virkelig problematiske sidene i den historiske vurderingen av grenselosenes innsats, lar hun imidlertid stort sett ligge. I stedet bruker hun stor plass på fortellingene om de mange turene til grensen som hennes tre utvalgte familier gjennomførte.

Det gir boken dramatisk nerve, men svekker dens betydning som omfattende dokumentasjon av det systematiske og langvarige arbeidet tilfeldige grenseboere gjorde for å redde landsmenn og utenlandske krigsfanger som klarte å unnslippe tyskernes tvangsarbeid i Norge. Ragnar Ulsteins arbeid blir fortsatt stående som den viktigste skildringen av grenselosene, selv om Hege Kofstads bok er mer engasjerende enn hans mer nøkterne beskrivelser, overdreven bruk av dramatisk presens til tross.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Eigersund: Omstridt rådmann går av

  2. Gutt i 10-årsalderen skadet da sykkelen kolliderte med bil på Tasta

  3. Minimalt med innsyn, maksimal utsikt: Da vennene skulle selge huset sitt, slo familien til

  4. Det nye sykehuset på Ullandhaug skulle stå ferdig i 2023 - slik blir det ikke

  5. To biler front mot front i Oalsgata

  6. Politikerne reddet bygdeskolen - 89 elever slipper å reise til Bryne

  1. Sakprosa
  2. Sven Egil Omdal
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse
  5. Krigshistorie