Samme oppskrift for Maja Lunde

BOK: Maja Lunde fortsetter å skrive om artenes undergang og bevarelse etter velprøvd sjablong.

Publisert: Publisert:

Maja Lunde har blitt norsk litteraturs nye, store eksportsuksess. Aftenbladets anmelder er likevel bare middels begeistret for høstens roman. Foto: Oda Berby

  • Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 4 out of 6

Maja Lunde: Przewalskis hest. Roman. 549 sider. Aschehoug.

Maja Lunde (1975) er en av de seinere års største norske suksesser for lesere i alle aldersgrupper, også internasjonalt. Med hennes første voksenroman etter debuten i 2012, «Bienes historie» fra 2015, tok det helt av, ikke minst i Tyskland. Sammen med «Blå» i 2017, er den det første bindet av økologiske romaner i en påtenkt serie på fire, der høstens «Przewalskis hest» er det tredje.

Den er ganske så traust og sjablongmessig bygget over samme lest som de to foregående, med handlingen lagt til forskjellige tidsplan: Der «Bienes historie» foregikk med utgangspunkt i årene 1852, 2007 og framtidige 2098, «Blå» i samtids 2017 og framtidige 2041, operer «Przewalskis hest» igjen på tre forskjellige plan i fortid, samtid og framtid. Slik Lunde bruker sitt velprøvde skjema, kjennes det også etter hvert skjematisk, med forutsigelige handlingsforløp.

«Przewalskis hest» åpner i St. Petersburg i 1882, der zoologen Mikhail (Misja) Aleksandrovitsj Kovrov som driftsansvarlig for en dyrepark setter i gang en ekspedisjon til Mongolia for å hente noen eksemplarer av urhesten tilbake til Europa, fra det eneste stedet den ennå sies å leve fritt. Det setter i gang Misjas historie om en lang vitenskapelig utflukt, som ikke bare handler om å berge en dyrerase fra utslettelse, men også blir historien om hovedpersonens forhold til sin enkefru-mor og eget ukurante kjærlighetsliv, samt et tidsbilde fra tsar-Russland.

Den flettes inn i to andre historier – som alle tre, om de ble sammenskrevet og lest hver for seg, kunne utgjøre hver sin egen korte roman: Den som er lagt til 1992, handler om arbeidet med å sette villhestene tilbake til steppene igjen etter Sovjetunionens fall, og rommer også en familie- og kjærlighetshistorie. Den med 2064 som framtidsscenario utspiller seg i Norge, der en enslig kvinne sammen med datteren forsøker å holde et naturreservat gående i en natur og et klima som truer alt og alle med utryddelse – også den med sine private, familiære og erotiske forviklinger.

Men litterært henger de alternerende fortellingene ikke godt sammen. Her er mye langhalm og uvedkommende innslag (f.eks. et attentat på den russiske tsaren). Det går sakte framover, og i et ungdommelig dommedagsbrev ca. halvveis i boka tipper det helst over.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Gult farevarsel: Kan bli vindkast opp mot 30 m/s ved kysten på mandag

  2. Planen var bobiltur på 3000 kilometer. Det ble 15 – til Ølberg

  3. Barnepsykolog om Alex-saken: – Avdekker svikt på svikt på svikt

  4. Konge­familien i sommer­modus

  5. Prestens datter døde - nå er han regionleder i Human-etisk forbund

  6. Dagens sudoku

  1. Litteratur
  2. Maja Lunde
  3. Roman
  4. Bøker
  5. Anmeldelse