De beste

KRIM: Enkelt og greit. Roslund & Hellström skriver de beste nordiske krimromanene jeg har lest.

Publisert: Publisert:

  • Tarald Aano
    Redaktør

ROSLUND & HELLSTRÖM: Tre sekunder. Oversatt av Thor Dag Halvorsen. 543 sider. Cappelen Damm.

Noen ganger er det greit å finne fram til minusene med det samme, så er det gjort. Derfor tre små innvendinger aller først - så får resten bli rent skryt:

  • Roslund & Hellström skriver ikke perfekte avslutninger. Også denne gang er vi styggelig nær en sliten krimklisjé på siste sidene.
  • Roslund & Hellström er nesten litt jålete i skrivestilen, litt kunstferdige i sin dvelende repetisjon.
  • Roslund & Hellström står i fare for å bli litt selvhøytidelige, de gaper over så mye at vi glemmer at dette er underholdning.

Nei, forresten, glem det siste. Nettopp ambisjonen er jo det som løfter denne svenske duoen over alt annet jeg har lest av nordisk krim de siste årene. Aller best er fortsatt dødsstraff-thrilleren «Oppreisningen», men også årets «Tre sekunder» er en ypperlig krimroman. Fordi den underholder og nettopp fordi den våger og vil så mye mer enn andre fortellinger om forbrytelser.

Denne gang handler det igjen om etterforsker Evert Grens, mannen som i forrige roman ble enkemann etter at konen har vært på pleiehjem i årevis (etter en ulykke han bebreider seg selv for). Og igjen står han overfor tung og organisert internasjonal kriminalitet: En infiltratør som jobber på oppdrag fra politiet (noe Grens selvsagt ikke vet noe om), har trengt inn i polsk mafia. For å bygge opp stadig større tillit i organisasjonen, må han være med på stadig grovere forbrytelser. Så grove at Grens begynner å etterforske dem - og dermed, i typisk Roslund & Hellström-stil, oppstår en tredobbel jakt: På gåtens løsning, på dypere innsikt om grenselandet mellom lovbrytere og myndigheter, og en rekke etiske utfordringer.

Okei, la oss fjerne innvending nummer to også, når vi først er i gang. For språket deres, den sakte og sirkelpregede fortellerstilen, skaper en dempet spenning som funker. Her er spenningstoppene sjelden actionpregede, i stedet er det en dirrende psykologisk nerve som driver handlingen (og lesingen) framover.

Men slutten, den gir jeg meg ikke på: Roslund & Hellström, som behersker faget så suverent uten å ty til klisjeer, sliter fortsatt med krimsjangerens aller vanskeligste øvelse: Hvordan skape en utgang som både er troverdig og overraskende. Her lykkes de nesten, og strengt tatt er det bare epilogen som irriterer. Sett punktum noen få sider før, så blir dette mindre tydelig og helt perfekt.

Denne bokanmeldelsen ble publisert første gang 14. april 2011.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: - Livet sier «stopp litt nå» til meg

  2. Lærere med hovedfag klarer ikke løse nye eksamensoppgaver for videregående-elever i matematikk

  3. Hytta er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  4. Dette må du vite om busstreiken

  5. Fire nye koro­nasmit­tede i Stavanger – ett av tilfel­lene har ukjent smitte­kilde

  6. Historien om Ullandhaug­tårnet: Se de unike bildene fra innsiden

  1. Krim
  2. Anmeldelse