Fjellstøtt, og nesten litt romantisk

Når ungene har kapitulert for kvelden kan Mari Hauge og Audun Skanke finne fram hver sin gitar og gå musikalsk løs på livet.

Publisert: Publisert:

Stua til Skanke/Hauge er lekerom, øvingsrom, skrivestue og konsertlokale, som her, da duoen hadde plateslipp forrige uke. Foto: Marie von Krogh

Mari Hauge og Audun Skanke, som heter SkankeHauge på plakater og plater, har holdt på med musikk hele livet. Han med tilløp til country og rock, blant annet i prosjektet SkankeVeland, og hun med ting som ofte har hatt en dose jazz i seg.

– Du har vel holdt deg til den litt sarte jazzen, selv om mange i din slekt har ment at jazzen appellerer vel mye til underlivet, spør Skanke.

– Jo, takk, du, det er av sine egne... men det er helt sant. Det sømmet seg ikke, men jeg har nå drevet med det likevel. Far min har spilt i symfoniorkesteret, så jeg visste ikke at det fantes noe annet enn klassisk musikk før jeg var 15. Jeg har en forvirrende musikalsk bakgrunn, sier Mari og ler.

– Foreldrene mine hørte på rar, tysk musikk - og ABBA. Forvirrende er ganske dekkende, ja. Hovedlinja er at jeg jobber med å få Mari til å synge sterkere og komme opp i tempo. Hun jobber med å få meg til å roe meg ned. Omtrent motsatt av sånn resten av livene våre fungerer.

Livet etter stormforelskelsen

Uansett, disse to fant hverandre på privaten, produserte en normert mengde unger og musikkpotlet altså med hvert sitt. For tre år siden kom det til en kollisjon av praktikalitet og inspirasjon i det haugeskankske hjemmet.

LES ANMELDELSEN AV ALBUMET TIL SKANKEHAUGE:

Les også

Sandnes-duo med varm visepop

– Vi ble først spurt av noen andre om vi kunne gjøre noe sammen. Så begynte jeg å se litt på dine sanger, og du kikket på mine. Vi fant masse vi likte, og vi klarte å gjøre hverandres sanger samtidig som vi kunne ta kveld som venner, sier Skanke.

– Og etter det har vi vært exclusive! Nesten litt romantisk, sier Hauge.

Så til det litt mindre romantiske. Ifølge Skanke har tekstskrivingen på deres felles visepop-prosjekt blant annet vært en øvelse i å beskrive følelser, situasjoner og livet som følger den stormende førsteforelskelsen.

– Plutselig sitter du der med unger og lån og for få timer i døgnet. Det handler ikke lenger om de ville bruddene og de nye forelskelsene. Nå er det mer...

– Nå er jeg litt spent kjenner jeg. Bare fortsett du, sier Hauge.

Ta den, Facebook!

– Jo, altså, det er mye vakkert i å være etablert, men det er også veldig skjørt. Vi er i en alder der folk begynner å gå fra hverandre. Mye av det vi setter mest pris på i livene våre, ungene, hverandre, familie, venner, alt det er ting som tar lang tid å bygge opp. Så er det ganske skjørt likevel. Sånne ting sitter vi og tenker på og prøver å skrive om, sier Skanke, og overlater ordet til sine bedre 50 prosent.

– Den trygge, etablerte kjærligheten rommer også mye mer enn den lettbeinte forelskelsen. For min del handler det om å grave litt i det du blir redd for. Hva hvis det ikke går? Du kan finne mye fint hvis du bare graver litt. Off, høres vi kanskje litt ut som sånne visdomsord på Facebook nå? Jeg hadde låt-tørke i årevis etter at vi giftet oss. Ta den, Facebook-visdom!

Takk til morfar

De ler godt begge to. Tekstene på albumet deres, «Fjellstøtt», er ikke akkurat hurramegrundthumor, men de tyr veldig lett til latteren begge to. De spøker om hverandre, sine feil og mangler, sine styrker og evner og hvem som er ivrigst på å få ungene i seng sånn at de kan bruke stua til å øve. Musikk er blitt nok et felleseie for Skanke/Hauge.

– Vi har som sagt holdt på litt hver for oss tidligere. Men å jobbe sammen med den du deler livet med blir noe helt annet. Jeg tror det har blitt veldig ærlig og ekte, for det er umulig å få noe juks og lureri forbi den andre, sier Hauge.

En ikke uvesentlig inspirasjonskilde har vært forfatter og Aftenblad-journalist Alfred Hauge, Maris morfar.

– Vi har brukt en del av hans tekster, enten direkte eller indirekte. Lånt tematikk og tanker fra ham. Etter at vi begge hadde lest bøkene hans oppdaget vi har det var veldig mye der som resonnerte hos oss, sier Skanke.

Kombinert med et tidvis høyoktanfamilieliv, jobb, venner og ymse og diverse har det blitt til den første av det de tror blir mange plater, sier Hauge.

– Det var akutt låttørke etter at vi giftet oss. Nå kommer sangene omtrent som oppkast. Plutselig, og nesten for ofte.

Publisert: