Og så kommer: Twilight The Lego Game

Dette er hva man kaller en bonus-level når du kjøper dataspill. Det eneste som kan gjenstå etter «Breaking dawn 2» er Twilight The Lego Game.

Publisert: Publisert:

Taylor Lautner, Mackenzie Foy og Kristen Stewart feirer jul. Foto: Andrew Cooper

Grade: 5 out of 6 stars

Men den særegne fortellingens ekstra-omgang innebærer både anspent familiefeide og det heftigste headbangers ball jeg kan huske å ha sett.

Vi er mange (går jeg ut fra) som trodde at Twilight-konseptet hadde funnet en overnaturlig avslutning i den forrige filmen. Der tok vi feil. Det var egentlig umulig å forestille seg at man skulle få se det lykkelige paret feire jul i Brødrene Grimms hus i skogen. Men Idyllene går videre i en anspent ekteskaps-historie som egentlig dreier seg om Bellas datter Renesmee som vokser fjortisfort og innebærer en trussel mot den munkedystre uniformsfamilien Volturi til Michael Sheen. Han ser lattervekkende ut som statsminister Blair på hippie-party og er denne filmens Bardem, men han leder slekta som utsletter de udødelige barna fordi de har ADHD-tendenser og ikke kan slippes løs på folk.

De første filmene fulgte en sart, melankolsk logikk mot at Bella skulle bli vampyr. «Breaking dawn 2» tar folka over i en ny sort handling, det er som om man starter på noe samtidig med at alle sier at nå er det slutt. Hvis jeg var Stephenie Meyer, ville jeg etter «The host» skrive videre på serien: Bella dør, Edward blir menneske-eter av sorg, og superjenta Renesmee leder en gjeng med ulvianere med Jacob som stefar.

«Breaking dawn 2» starter poetisk med Bellas vampyrøyne og blodrød himmel. Det er egentlig litt pinlig at den stillferdige cowboyjenta har konvertert, som hvis en Thailand-turist blir buddhist for å kunne gifte seg med hotelldirektørens datter. Bella har fått så stilige evner at man spør seg om hvorfor ikke Lance Armstrong bare ble vampyr i stedet. Hun spiser puma og trener seg i jedi-ting. Hun shower litt, og så kommer et dramaturgi-myrdende mylder av folk og frender inn i filmen, men den pompøse emo-stilen holder x-men-mengdene på plass og får fortellinga til fortsatt å funke som et eksperiment i fantasi-følsomhet. Jacob lever som barnevakt og husvenn, en slags Clapton i George Harrisons hus. Han passer på ungen og sutrer bittert som han pleier.

Alvorlig diplomati planlegges, og så oppstår en av de lengste familiekranglene midt utpå ei nifs snøslette. Vampyrer, varulver og andre vampyrer gyver løs på hverandre i en vakker og forskrekkende bossfight som også vil glede de kiropraktorene som stakk innom for å se varulvenes ryggrader.

Historien om Edward Cullen og Bella Swan slutter slik eventyr skal, men som sagt: Jeg tror ikke vi har sett Renesmee for siste gang.

TIDLIGERE ANMELDELSER:

Publisert: