Helgeintervjuet: Torry Pedersen har evig tro på ekte nyheter

Verdens gang er ikke som den var. Donald Trump er blitt president i USA. Trenger vi ekte nyheter med så mange alternative fakta i omløp?

Publisert: Publisert:

Torry Pedersen håper og tror at alternative fakta og falske nyheter skal bety en renessanse for seriøse medier. Han er fersk styreleder i Schibsted-konsernets fem største aviser. Foto: Anders Minge

  • Jarle Natland
    journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Hva er løgn? Hva er sannhet? Torry Pedersen (59) er blant dem i landet som vet mest om begge deler etter en mannsalder i Akersgata.

Pedersen gikk av som sjefredaktør og administrerende direktør i VG i januar. Hans egen avis feiret avgangen med å la ham blåse rosa tyggegummibobler og bli dynket med kunstig snø av Erna Solberg, Siv Jensen og Jonas Gahr Støre.

Les også

Aftenbladet øker opplaget for første gang på svært lenge

Torsdag denne uka valgte generalforsamlingen i Aftenbladet ham til ny styreleder i Sørvestlandets største avis, sistnevnte trygt kjent for noe traustere stil.

Trump var ikke først

Pedersen har bak seg 22 år i forskjellige redaktør- og sjefsstillinger i VG. Som ny styreleder bedyrer Pedersen å ligge langt unna redaksjonelle vurderinger. Selv om han nå er øverste sjef for publisistisk virksomhet i Schibsted og styreleder i konsernets fem største aviser.

Dette intervjuet er tidvis punktert av tørr latter og en like tørr hoste. Det siste skyldes ikke gryende forkjølelse eller smugrøyking, men en litt for lang løpetur dagen før, bedyrer Pedersen selv.

– Hvordan skiller vi falske nyheter fra ekte nyheter?

– Det er faktisk ganske krevende. Strengt tatt har vi hatt falske nyheter lenge før Trump. Se på alt tyske magasiner har skrevet om yngre medlemmer av den norske kongefamilien. Utallige oppslag uten rot i virkeligheten. Men nå ser vi at de falske nyhetene blir brukt for å ramme politisk.

Clintons pedofili-ring

Pedersen mener et godt eksempel er pedofiliringen som Hillary Clinton var medlem av. Du har ikke hørt om den saken? Et søk på internett vil vise deg at hun nå er medlem av en norsk pedofiliring.

59-årige Torry Pedersen har 28 år i VG bak seg, 22 år i ulike sjefsstillinger, de siste seks årene som sjefredaktør. Foto: Anders Minge

– Falske nyheter har ulike motiver. Noen vil rett og slett tjene penger. Mest kjent er vel ungdommene i en landsby i Makedonia som masseproduserer "fake news" og tjener godt på det. Så har vi publikasjoner med sterk politisk slagside som bruker faktiske og sanne elementer i hva som blir rapportert, men overdriver ut i det helt ekstreme. Fra USA er Breitbart mest kjent, nettstedet der Donald Trump har hentet sin nærmeste medarbeider Stephen Bannon. For det tredje ser vi ren statlig inngripen enten det dreier seg om angivelig russisk innblanding i det amerikanske valget eller hacking av norske politikere. For det fjerde driver Trump selv politisk propaganda i stor stil. Han og Putin er begge autoritære ledere. Tilsynelatende prøver begge å skape et klima der befolkningen ikke bør stole på noen, bortsett fra de to, naturligvis.

Les også

Stein til byrden for utsatt journalistikk

– Hvorfor hører vi så mye om falske nyheter nå?

– En viktig grunn er at de sosiale mediene og internett gjør at vi alle kan publisere nær sagt hva vi vil og nå langt. Men hele begrepet "fake news" er i ferd med å bli fullstendig misbrukt. Falske nyheter er noe som gir seg ut for å være journalistikk, men med overlegg er feil og først og fremst tar sikte på å hisse opp stemningen. Derfor fikk vi blant annet den såkalte Pizzagate. En væpnet mann tok seg inn i pizzarestauranten i Washington hvor en falsk tweet hadde utløst omfattende rykter om at Hillary Clinton drev pedofil virksomhet i kjelleren.

Optimist, tross alt

Men Pedersen mener likevel at den tilsynelatende så dystre utviklingen gir grunn til optimisme.

– Jeg har veldig tro på at seriøse medier kan få en renessanse. Folk vil sette pris på at man prøver å formidle det korrekte. Mediene vil alltid begå ærlige feil. Dersom du ser på de beste avisene i verden har de rettelser omtrent daglig. Det er ut fra et ønske om å framstille virkeligheten så presist og nøyaktig som det lar seg gjøre. Jeg tror mye av løsningen er å hindre at inntektsstrømmen følger falske nyheter like godt som ekte nyheter.

Les også

Partiene ruster til valgkamp på Facebook - forsker advarer mot en situasjon der alle mistror de etablerte mediene

– Hva mener du om vår justisminister som karakteriserer Nord-Norges største avis som "fake news" og Pravda?

– Det er et godt eksempel på devaluering av begrepet. Jeg kjenner ikke sakens detaljer, men jeg er helt sikker på at Nordlys-redaksjonen ikke har som intensjon å publisere noe avisa vet er galt. Så er det legitimt å diskutere vinklingen. Men justisministeren har hatt mange forunderlige utspill også før han ble statsråd. Så helt overraskende kom ikke utbruddet fra hans side.

– Hva betyr Google og Facebook for journalistikken?

– Google er et fantastisk verktøy Jeg får all mulig informasjon, både troverdig og ikke-troverdig, på brøkdeler av sekund. Facebook blir fort et nettverk av venner og kjente som mener mye av det samme som du gjør og er enig om hvordan verden ser ut. Begge tar store deler av annonsestrømmen, helt uten å levere faktisk innhold selv. Men vi kan ikke godt anklage selskapene for å ha funnet opp plattformer og teknologi som brukere opplever dekker vesentlige behov i hverdagen. Vi må anerkjenne to usedvanlig dyktige firma som formodentlig også utnytter skattesystemet til siste trevl.

Hver i sin boble

– En gang var VG hele Norges avis. Nå lever ungdommene mine i egne bobler og Snapchat-grupper. Ser du for deg noe felles lim i framtida?

– Nei, ikke som før. Digitalisering har gitt oss et uendelig antall tilbud, og vi vil ha en rekke parallelle offentligheter. Vi kan naturligvis problematisere det ut fra at vi bør ha en felles basis av kunnskap. Men jeg har igjen tro på mediebransjen dersom vi greier å organisere oss skikkelig. Noen ting må du bare vite dersom du bor i Stavanger. Under der kan du få en rekke personlige tilbud, bygd på dine spesielle interesser. Ellers var det i gamle dager hovedsakelig en måte å få tak i avisa på, du måtte kjøpe den. I dag blir avisene distribuert digitalt, også utenfor eget domene. Jeg mener at det blir vesentlig både for oss i Schibsted og andre medieselskap å ha en gjennomtenkt strategi for såkalt tredjeparts-distribusjon via eksempelvis Facebook.

Sjefredaktør Lars Helle og fersk styreleder i Aftenbladet, Torry Pedersen. Foto: Anders Minge

– Konsernsjef Rune Bjerke sa nylig at DNB ikke er en bank, men et teknologiselskap. Hva mener du?

– Teknologi er en vesentlig del i flere og flere bransjer. Dra på et sykehus og se selv. Da jeg stod konfirmasjon fikk jeg bankbok i gave. Du finner ikke mange bankbøker lenger. Grunnleggende sett har Bjerke rett. Vi trenger banktjenester. Men ikke nødvendigvis en bank.

- Spørsmålet er hvilket land som først innfører en røykelov for biler og nekter oss å ta rattet selv, mener Torry Pedersen. Foto: Anders Minge

– Apropos, er Tesla en bil eller en datamaskin?

– Tesla er en Iphone på hjul, har noen sagt. Elon Musk har brutt opp den vanlige verdikjeden i bilproduksjon. Bare se på hvordan batteriet er golvet i bilen og dermed frigjør masse plass. Tesla er først og fremst en bil som tar teknologien et skritt videre. Men det er bare en begynnelse. Vi vil få selvkjørende biler. Min hypotese er at biler der du kjører selv blir forbudt allerede i vår levetid. Spørsmålet er bare hvem som innfører røykeloven for biler først.

Redusert friksjon, ikke pris

Denne uka kom delingsøkonomiutvalget med sin rapport og foreslo å oppheve drosjeløyver slik vi kjenner dem.

– Jeg har grunnleggende sympati for at konkurranse må skje på like vilkår. Men mye av poenget er at Uber og Airbnb ikke handler om pris, men reduserer friksjon. Jeg var i Berlin i fjor og tok taxi fra flyplassen til hotellet. Da jeg skal betale, sier drosjesjåføren at han tar ikke kredittkort. Jeg bestemte meg der og da for at jeg tar aldri vanlig taxi igjen i Tyskland. Nå bruker jeg Uber. Vet du hvem som kommer og henter meg da? Taxiene. For de er tilknyttet Uber. Jeg går inn i bilen, jeg går ut av bilen, regningen får jeg på e-post. Det er alt. Jeg bruker ikke fem minutter på å krangle med sjåføren om hvordan jeg skal betale. Samme med Airbnb. Jeg slipper å stå i kø i 25 minutter for å sjekke ut på grunn av et japansk reiseselskap foran meg. Hvorfor får mange levert kolonialvarer på døren? Alt handler om å redusere friksjon, ikke å spare penger.

– Kan kunstig intelligens overta eksempelvis avisdeskene?

– Jeg ser ikke for meg det. Men kunstig intelligens vil påvirke omtrent alle bransjer framover. 90 prosent av alle produserte data er fra bare siste to år. Vi har fått Watson som på få minutter kan stille kreftdiagnoser så sjeldne at vanlige leger gir tapt. Tenk ti år tilbake. Smartmobilen Iphone kom i 2007. Har det forandret noe? Flertallet av oss går eksempelvis rundt med det beste kameraet vi har hatt i hele livet i lomma.

Les også

Helgeintervjuet: Thomas Ergo kan ha endret barnevernet i Norge.

– Norge hadde knapt aviser i 1814. Hvor viktig er journalistikken egentlig for demokratiet?

– Frie medier er en sentral del av demokratisk infrastruktur. Se på hva Erdogan holder på med i Tyrkia. Han putter journalister i fengsel. Hva er det Putin, Berlusconi tidligere, Trump nå holder på med? Alle som ønsker å være selvherskere angriper den frie pressen. For et levedyktig demokrati er det fundamentalt å få korreksjoner fra en uavhengig presse. Aftenbladet har gjort det blant annet med Glassjenta-saken og nå i disse dager med historien om Dale. Å få slike ting på bordet er nødvendig informasjon. Forhåpentligvis gjør det verden litt bedre for noen. Jeg tror ikke at journalistikk nødvendig forbedrer verden for alle. Men vi spiller en vesentlig rolle i et levedyktig demokrati.

Publisert:

Les også

  1. Hør hele Glassjenta som podkast

  2. Luftslottet Dale: Drømmen. Fiaskoen. Pengesluket.

  1. Falske nyheter
  2. Journalistikk
  3. Medier
  4. Donald Trump
  5. Kunstig intelligens