Skummelt tåkeprat følger medisinene

— Jeg hadde en pasient som ikke ville ta legemidler mot depresjon fordi han fryktet bivirkningene som var nevnt i pakningsvedlegget. Pasienten prøvde å begå selvmord, sier Steinar Madsen.

Publisert: Publisert:

Sykepleierstudent Christine Hellerud forstår godt at pakningsvedleggene ikke alltid blir lest – særlig av eldre. Liten skrift og uforståelige faguttrykk setter en stopper for mange. Foto: Trygve Indrelid

  • David Bach
  • Martin Skjæraasen

Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken. Lange, vanskelige tekster spekket med advarsler kan gå på helsen løs. Madsen er overlege i Statens legemiddelverk og med på å godkjenne rundt 50 nye medisiner og tilhørende pakningsvedlegg hvert år. Men disse tekstene er ikke alltid like enkle å forstå.

Den unge mannen med depresjon hadde fått foreskrevet antidepressivet Seroxat. Det hører ikke med til historien nøyaktig hva det var som skremte ham, men i pakningsvedlegget kan du blant annet lese dette:

«Noen pasienter som behandles med Seroxat utvikler akatisi, med rastløshet og vanskeligheter med å sitte eller stå stille. Andre pasienter utvikler serotonergt syndrom med alle eller noen av følgende symptomer: forvirring, rastløshet, svetting, rystelser, skjelving, (syns— eller hørselshallusinasjoner, plutselige muskelsammentrekninger eller hurtig hjerterytme.»

Vanskelig å forstå

afp000698898.jpg Foto: Jan T. Espedal

Ut av et apotek i Oslo sentrum kommer sykepleierstudent Christine Hellerud (22). Hun sier det kan være vanskelig å forstå alt som står i pakningsvedleggene, særlig fordi de er fulle av faguttrykk.— Dessuten er det veldig mye tekst, så det er nok sikkert ikke mange som leser dem fra ende til annen, sier Hellerud. Hun legger til at den bitte lille skriften nok bidrar til vanskene.

— Særlig eldre har nok problemer med det. Jeg ser jo at selv jeg har problemer med å lese alt, sier hun.

Ikke bare kan pakningsvedleggene være vanskelige å skjønne – de kan også være avskrekkende. En dansk undersøkelse fra 2009 viser at hver tredje pasient sluttet å ta medisiner fordi de ble skremt av informasjonen om bivirkninger.

- Hva betyr mobilisert ?

I Norge bruker rundt 300.000 kvinner p-piller, 65.000 av dem under 19 år. Den største gruppen er mellom 16 og 19 år.

Etter å ha intervjuet noen av dem i arbeidet med masteroppgaven sin, konkluderte retorikkstudent Julie From med at mange sliter med å skjønne det 17 sider lange pakningsvedlegget til p-pillen Loette 28.

— De følte at de burde forstå teksten. Noen var oppriktig flaue over at de ikke forsto, for dette skulle jo være en tekst til dem, forteller From.

Ifølge Legemiddelforskriften skal et pakningsvedlegg være «lett leselig, klar og brukervennlig». Froms analyse viste at pakningsvedlegget til Loette 28 tvert imot var preget av vanskelig språk, tettpakket informasjon, liten skrift, juridisk og medisinsk sjargong.

Blant annet advarer produsenten Pfizer mot å begynne å bruke p-piller «etter at du er mobilisert ».

— Hva betyr mobilisert? Her kunne de ha skrevet «til du er friskmeldt», mener From.

Konsekvensen av kompliserte pakningsvedlegg er at mange søker råd i profesjonelle – og ikke-profesjonelle – nettfora.

— Majoriteten av jenter søker medisinske råd og svar i ikke-profesjonelle fora. Det øker risikoen for feilinformasjon, sier hun.

For jurister – ikke pasienter

From tror pakningsvedlegget først og fremst er myntet på jurister og medisinske fagfolk, ikke pasientene selv.

— Vedleggene er skrevet for legemiddelprodusentenes og EUs advokater i tilfelle rettssak fra pasientens side, sier hun.

Steinar Madsen i Legemiddelverket støtter antagelsen.

— Pakningsvedlegg er i større grad blitt juridiske dokumenter. De inneholder alle bivirkninger fordi pasienten skal være fullt informert, men like mye fordi

afp000698896.jpg Foto: Jan T. Espedal

legemiddelselskapene skal ha sitt på det tørre om det skjer noe, sier han.

Ifølge Madsen har vi riktignok ikke den amerikanske holdningen i Norge når det gjelder å saksøke legemiddelfirmaer. Får man en uventet skade som følge av behandlingen, kan man få erstatning av Pasientskadeerstatningen.

— Uansett om det er p-piller eller andre legemidler, er det de samme enkle spørsmål pasientene vil ha svar på: Hvordan skal jeg ta medisinene? Kan jeg drikke alkohol? Kan jeg amme? Går medisinen ut over sexlivet? De trenger enkel og kortfattet informasjon om hvordan medisinen skal brukes, sier Madsen, som understreker at dette også er legens og apotekets ansvar.

Strenge EU-krav

Leder for regulatorisk avdeling i Pfizer, Linn Camilla Svenningsen, skulle gjerne sett at pakningsvedleggene var mer lettfattelige, men forteller at EUs krav gjør det vanskelig å forenkle dem.

— Før Norge ble med i EU-samarbeidet, kunne legemiddelselskapene gjøre en avtale med Legemiddelverket om å samle en type bivirkninger under en fellesbetegnelse for enkelhets skyld, forteller hun.

Det er grunnen til at mange av vedleggene nå fremstår juridiske, ikke fordi legemiddelselskapene skal ha ryggen fri om noen blir dårlige av preparatet.

— Vi har ansvaret uansett om bivirkningen er nevnt i pakningsvedlegget eller ei, sier Svenningsen.

— Men kunne dere likevel gjort det enklere for pasienten? Er eksempelvis mobilisert et begrep alle skjønner ?

— Ofte er det vanskelig å være forståelig og presis. «Mobilisert» er kanskje ikke det beste ordet, men «til du er på beina igjen» – hva betyr det? Når vi skal være presise, kan det være nødvendig med vanskelige uttrykk.

Leser med lupe under lampe

Folk over 65 år står for halvparten av alle legemidler som brukes. Men etter å ha lest pakningsvedlegget, kan det gå så langt at de blir skremt og setter medisinen vekk.

Professor i farmasi Else-Lydia Toverud jobber mye med problematikken.

— Disse gamle fortalte at de ønsket å lese pakningsvedlegget, og at de satt ofte med lupe og prøvde å forstå. Noen eldre ektepar pleide å lese vedleggene for hverandre under en sterk lampe. Den lille skriften er stengsel nummer én. Jeg tror nok en veldig høy andel gir opp på grunn av liten skrift, sier Toverud.

Magesår av hjertemedisin

Så kommer de medisinske uttrykkene, som er stopp nummer to, forteller professoren. Til sist, om de får lest den lille skriften og kommet seg forbi faguttrykkene, er det redselen for bivirkninger som gjør at noen skrur igjen lokket på medisinboksen for godt.

— Jeg snakket med en eldre kvinne som skulle ta blodfortynnende medisin, men så at man kunne få magesår av det. Hun sa at boksen derfor hadde stått uåpnet, forteller Toverud.

Les også:

Les også

Djises hvor rart vi skal skrive

Les også

Ukristelege røter til kristne ord

Les også

Er det korrekt å skrive «Pål sine høner»?

Les også

Snakker Abid Raja raskere enn Einar Gerhardsen

?

Publisert: