Moderat misnøye

BOK: Godt om murring i familien og grå hverdager, som det tross alt er flest av.

Per Schreiners roman følger en familie gjennom en uke.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Per Schreiner: «En ubehagelig uke». Roman. Illustrert av Rune Markhus. 100 sider. Tiden.

Hos Per Schreiner (f. 1965) er utgangspunktet gjerne naturalistisk konstaterende med et lett absurd anstrøk og en liten knekk som stiller verden på skakke, og med en humor som tilslører det mørket som mange av hans personer befinner seg i. Så også i «En ubehagelig uke».

Handlingen tar til i en liten by ved kysten den andre uken i desember og avsluttes søndagen etter med en familiemiddag. Hanne er kultursjef og balanserer tilværelsen mellom ektemann, elsker, barn, au pair og ordfører. Broren Jan er en avdanket skuespiller som er lærer på folkehøyskole og julenisse på kjøpesenteret. Faren Leif har drevet et alternativsenter i 20 år, men står på konkursens rand og erfarer at kundene ikke er så lojale og takknemlige som han trodde.

Schreiner nærmer seg dem med en slags lappeteppeteknikk, med hyppige synsvinkelskifter og bruk av fotnoter med anekdotisk og biografisk informasjon som supplement til rammefortellingen. Slik vandrer vi for eksempel fra Hanne og hennes elsker til Leifs assistent Line, og derfra til Jan, hans ekskone Ida, deres datter Charlotte og Jans frisør Nelly, for å nevne noen, i en fengslende fortellerteknikk der alt knyttes sammen med alt.

Det dreier seg om hverdagens utfordringer og parforhold som ikke fungerer. Men i stedet for grandiose følelser, er her heller noe trøstesløst resignert. Bortsett fra den litt livsfjerne Leif og hans tro på alternative idealer, har en moderat misnøye satt seg fast i dem, understøttet av de praktfulle illustrasjonene til Rune Markhus (f. 1972), som man fort kan fortape seg i, da de ofte er helt uten eller bare med et enkelt menneske plassert inn i et ellers tomt og grått bylandskap, og som i likhet med fotnotene supplerer og utvider rammefortellingen og innbyr til videre refleksjon.

Så kulminerer det hele med en familiemiddag, da idealisten Leif konfronteres med familiens fattigdom, fordi han da barna var små insisterte på å være selvvalgt fattig i kunstens og bærekraftens navn.

Schreiner synes her å legge inn et forsvar for den helt vanlige familien, samtidig som han også får sagt noe om livsvalg, prioriteringer og aktuelle problemstillinger. Men dette er altså mer nøkternt observerende enn «Sturm und Drang», bare så det er sagt.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Anmelderen har ikke alltid vært begeistret for henne, men denne gang!

  2. Den andre halvdelen er helt ok

  3. Sånn skal det gjerast! Meister­leg roman om krigen og front­kjempar­ane

  4. Nedtelling til et selvmord

  5. Han var 57 da han ga ut sin første krim. Nå er han 75 og gir ut bok nummer 15

  6. Finsk humor

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse