Dommedag, orgie og livet etterpå

BOK: Gode noveller om menn i krise som venter på den store apokalyptiske hendelsen.

Gaute M. Sortland fra Haugesund trives i det korte formatet.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

BOK: Gaute M. Sortland:

Avsporingar. Pre- og postapokalyptiske noveller. Noveller. 111 sider. Samlaget

Forfatteren og musikeren Gaute M. Sortland (f. 1980) synes å trives i kortformatet. Med «Avsporingar. Pre- og postapokalyptiske noveller» har han skrudd sammen en samling gode tekster om menn i krise.

I åpningsnovellen «Gabriels obo», med en tittel som gir assosiasjoner i ymse retninger og i seg selv fargelegger lesningen, kommer en forfatter omsider ut av en skrivesperre og inn i flytsonen. I «Ein sånn beskjed» er trusselen mot kjernefamilieidyllen mer konkret. Her lar også Sortland språkrytmen endres i takt med at angsten og alvoret synker inn.

Her er ellers en eldre mann som har isolert seg fra omverdenen og får tilværelsen snudd på hodet av et uventet besøk; en mann får invitasjon til en stororgie etter å ha holdt et foredrag om hunder i kunsten; et par som er bekymret for det meste bygger en atomsikker bunker, fyller den med våpen og hermetikk, og drøfter om de også for sikkerhets skyld skal grave ned en ATV, mens de utveksler krypterte tekstmeldinger med prepperkolleger; en mann ror en tur på fjorden mens han ser barna leke ved hytta og reflekterer over robåten som språklig bilde i litteraturen, da han med ett blir grepet av irrasjonell, panisk frykt.

I «Litt av en runde» går jeg-fortelleren utendørs for første gang på et år: «Ifølgje mine berekningar skulle jorda ha gått under nå». Det kom intet smell, men pandemien har rammet og sånn sett fått verden slik vi kjenner den til å gå under, i hvert fall midlertidig. I «Noko nytt skal stige fram» derimot har katastrofen inntruffet og to gamle naboer, som før apokalypsen ikke tålte trynet på hverandre, blir tvunget til å samarbeide for å overleve; en dystopisk tekst med preg av McCarty, Auster og fremfor alt Becketts Didi og Gogo. I de fleste tekstene er det imidlertid «som ein skrekkfilm frå Hollywood. Stilt før stormen». Flere av tekstene parallellfører også hendelser i fortid og nåtid, og bringer motiv og handling sammen mot slutten.

Sortland er god på å blande stort med smått. Språket er enkelt og presist, dialogene sterke, og skildringene lekne og ofte underfundige, gjerne med brå brudd av alvor, vemod og melankoli, som vel må kunne sies å være forfatterens stilistiske bumerke. «Avsporingar» er slik blitt en god og tankevekkende novellesamling som berører på flere plan.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Glimrande krigshistorie! (ikkje minst for nye lesarar)

  2. Han hadde stor suksess med krim fra 60- og 70-tallet. Den nye serien lover godt

  3. Gammal nazist blir som ny

  4. Jo, dette er smalt. Men det er bra!

  5. Framtidsthriller med russisk avhopper til Norge

  6. Anmelderen har ikke alltid vært begeistret for henne, men denne gang!

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Anmeldelse