Mojoen er nesten helt på plass

Jarle Bernhoft gjør det meste nesten riktig på sitt korona-album.

Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Bernhoft: «Dancing On My Knees» (Sony Music)

Når han virkelig treffer, er Bernhoft funky, soulfull og fin. På åpningssporet «Put Your Mojo On» har han funnet nettopp mojoen. Friskt, funky og en sang som Lenny Kravitz kunne laget på en god dag. Albumet veksler mellom myk soulpop, noen ballader og en og annen funky sak. Bernhoft er leken, spiller stort sett alle instrumenter selv og treffer oftere enn han bommer. 80-tallsflørtene hans er ikke all verdens. Mojoen hans ligger i soulen, funken og de streite balladene. «Clearly Confused», albumets «Stay With Me»-øyeblikk er en potensiell senkveld-danser.

Han hyller sønnene og barnekaoset i «Call Out Kids», synger om rotete kjærlighet og lesser noen steder på litt for mye boblende kreativitet. Men han er altså god når han får møblert på en fornuftig måte. «Say It Isn't So» er mye følelser, og en finfin melodi. «Lazy Monday Morning» er en sånn slentrende, lettlikt sak. Og han er nettopp det, Jarle Bernhoft – lettlikt. «Dancing On My Knees» forandrer nøyaktig ingenting på det.

Beste spor: «Put Your Mojo On», «Clearly Confused»

Publisert: