En av tre redd for å bli lurt på sosiale medier

FALSKE NYHETER: Nesten hver tredje mediebruker i Norge synes det er vanskelig eller veldig vanskelig å skille usann fra sann informasjon på nettet. Europeere flest er mye mer bekymret.

Publisert: Publisert:

Desinformasjon er et økende problem, sier Roar Thon. Han er fagdirektør for sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som skal prøve å passe på at ingen får tukle til valgkampen i høst med falske nyheter og desinformasjon. Men fortsatt er de falske nyhetene i Norge mest på det Thon kaller "tull-og-tøys-nivået". Foto: Jarle Aasland

  • Ingeborg Eliassen
    Investigate Europe

- Samfunnet vårt baserer seg på tilgang til fakta og opplyste borgere. Hvis vi jevnlig begynner å mistro informasjonen som er beslutningsgrunnlaget, blir det vanskelig å ha et liberalt demokrati, sier Bente Kalsnes, en av landets fremste forskere på desinformasjon og falske nyheter.

Hun viser til en fersk måling av nordmenns forhold til desinformasjon som Opinion har gjort for Store norske leksikon. Der svarer tre av ti at de synes det er vanskelig eller svært vanskelig å skille sann og usann informasjon på nettet. Tre av fire sier de sjekker hvilket nettsted de er på før de velger å stole på opplysninger eller dele dem. Omtrent like mange sier de er kritiske til det de leser på nett. Bare fem prosent innrømmer at de ikke er kritiske i det hele tatt.

Før du våkner, kan presidenten alt ha sendt fem eller seks tweets som roper etter faktasjekk.

Fire prosent sier de deler mye informasjon som de ikke er sikre på er sann.

- Når de ble spurt om hvorfor, svarte folk “fordi det er gøy”, “fordi jeg skulle ønske det var sant” - eller “fordi jeg er enig, selv om det ikke er sant”, sier Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon.

USAs president Donald Trump kaller journalister "folkets fiender" og har tildels kuttet ut formidlerleddet. Han henvender seg mange ganger daglig direkte til tilhengerne - på twitter. I de 801 første dagene som president kom Trump med 9451 feil eller villedende påstander, ifølge The Washington Posts faktasjekkere.

Trumps villedende tweets

Donald Trump gjorde begrepet “fake news” til sitt standardforsvar mot negativ mediedekning om seg selv alt i valgkampen i 2016. Som USAs president har han fortsatt å avfeie all journalistikk han ikke liker, som falsk, og journalister som «folkets fiender». Til dels har han kuttet ut journalistleddet når han kommuniserer.

Les også

Europas høyreekstreme kan takke Trump og Youtube

Trump bruker Twitter. Der melder han seg direkte til sine nesten 60 millioner følgere i korte setninger, ofte med store bokstaver og utropstegn. Han kan si hva han vil, uten hensyn til etterrettelighet. Ifølge The Fact Checker-databasen i Washington Post kom Trump med 9451 feil eller villedende påstander i sine første 801 dager som president.

- Før du våkner, kan presidenten alt ha sendt fem eller seks tweets som roper etter faktasjekk, sier Glenn Kessler, redaktøren for The Fact Checker, ifølge The Guardian.

Løgn på sosiale medier kan også være god forretning: I 2016 ble en landsby i Makedonia verdenskjent da flere av stedets ungdommer tjente seg rike ved å pumpe ut tullesaker om amerikansk politikk. De tiltrakk seg digitale annonser via Google når de gikk viralt. Saker var av denne typen: “Bill Clinton mister beherskelsen i intervju, vedgår at han er drapsmann”.

Falske nyheter sprer seg ofte raskere enn ekte, viser målinger. Nettstedet Nyhetsbildet brakte i fjor en sak om at en vennegjeng hadde sett hvithai i Stavanger. Videoen med haien var en redigert og forfalsket versjon av en Youtube-video - og ikke tatt opp i Stavanger, noe Aftenbladet raskt rapporterte.

I Norge har enkelte tjent penger på samme måte, viste en gjennomgang fra nettstedet faktisk.no i fjor: Usanne bloggsaker om hai i Stavanger og at det blir bot for å gå med utenlandsk flagg 17. mai ble delt mye mer enn de fleste saker fra seriøse medier.

De hemmelige algoritmene

Nordmenn er likevel mindre redde enn de fleste andre for at historier er fabrikerte, viste en undersøkelse fra Reuters Institute i fjor. Globalt er over halvparten bekymret eller svært urolige for om historier er sanne eller falske. Forskerne av denne rapporten fant riktig nok at hele fire av ti nordmenn er svært bekymret, flere enn i Opinions måling. Men nordmenn flest uroer seg mer over dårlig journalistikk, konkluderte de.

Desinformasjon fins åpenbart. Men det kan være farlig å skape
inntrykk av at det er overalt.

Hvor stort er egentlig problemet med falske nyheter og desinformasjon?
Det vet forskere ikke. Uten innsikt i algoritmer som gir forkjørsrett til sensasjonell og ofte falsk informasjon på Facebook og Youtube, er det vanskelig å få oversikt over omfanget. Slikt innsyn har selskapene så langt avvist å gi.

Overdrevet problem?

Enkelte, som professor Rebekah Tromble ved Leiden-universitetet i Nederland, mener problemet er blåst opp.

– Desinformasjon fins åpenbart. Men det kan være farlig å skape
inntrykk av at det er overalt. Mange kaller det de ikke liker, for «falske nyheter». Dette bidrar til en følelse av at vi ikke kan stole på noen i det offentlige, i politikken, i maktposisjoner. Begrepet «falske nyheter» bidrar til en kynisk atmosfære, sier hun.

Peker på Russland

I krig har propaganda alltid vært et verktøy for stater. I de sosiale mediers tid er det blitt mulig både for stater og for enkeltpersoner å destabilisere hele samfunn med nettbåren manipulasjon og propaganda.

Vestlig etterretning og forskere beskylder Russland for å ha forsøkt å påvirke presidentvalget i USA i 2016 til fordel for Trump, via såkalte trollfabrikker som bombarderte sosiale medier med innhold som skulle så splid. Britiske myndigheter etterforsker hvem som samarbeidet
med hvem da Brexit-siden brukte ulovlig mye penger på å nå usikre velgere ved hjelp av såkalt “micro-targeting” på sosiale medier før britenes folkeavstemning om EU samme år.

Desinformasjon på norsk

Dessuten er maskiner og deres koder blitt aktører i offentligheten, i form av bot’er og algoritmer.

- Algoritmene fremmer innhold som skaper engasjement, ofte sensasjoner, og disse er ofte falske nyheter, sier Petter Bae Brandtzæg, sjefforsker ved Sintef Digital.

Han har studert grupper på Facebook. Det meste av desinformasjon i Norge er nettopp på Facebook, tror Brandtzæg. Gruppene er ofte lukkede fora der noen få personer er aktive, gjerne med falske identiteter. De er ofte kritiske til EU, innvandring, global oppvarming og vaksiner.

Vi har medieinstitusjoner som er solide, når bredt ut og som nyter stor tillit blant folk.

- Gruppene kan ha flere tusen medlemmer, men langt færre som poster og deler. Det krever ikke like mye å reagere med et “jævla idiot” eller et spy-tegn. Gruppene fungerer som ekkokammer, mener han.

Meldingene som skaper mye engasjement har ofte skjulte kilder.

- De blir ofte framstilt som sannferdige, men viser seg å tvert imot ha falsk informasjon eller falsk kontekst. Og de siste årene har alternative, innvandringskritiske medier, som Resett, Document og Rights, fått
større plass, sier forskeren.

Han anslår at 30-40 000 nordmenn befinner seg i innvandringsfiendtlige ekkokamre, antagelig færre fordi langt fra alle som "liker" en side er særlig aktive. Han tror ikke det er fare for at nordmenn flest blir radikalisert av ekkokamre på Facebook.

- Vi har medieinstitusjoner som er solide, når bredt ut og som nyter stor tillit blant folk, mener Brandtzæg.

Desinformasjon er et økende problem, sier Roar Thon. Han er fagdirektør for sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som skal prøve å passe på at ingen får tukle til valgkampen i høst med falske nyheter og desinformasjon. Men fortsatt er de falske nyhetene i Norge mest på det Thon kaller "tull-og-tøys-nivået". Foto: Jarle Aasland

Tull-og-tøys-nivået

Ikke alle har like lav puls. I mai er det valg til Europaparlamentet, og i løpet av året står lokalvalg i Norge og rundt 20 andre land i Europa for tur. Regjeringer og EU-systemet er på vakt mot desinformasjonskampanjer på sosiale medier.

- Desinformasjon er et økende problem, sier også Roar Thon, fagdirektør for sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Han legger til:

- Men i Norge er det foreløpig mest på tull- og tøysnivået. En italiener opprettet for eksempel en twitter-konto som så ut som den tilhørte Frp-politikeren Per Sandberg, og der han la ut en melding om at Jo Nesbø var død, ifølge Thon.

- Men den fikk ikke særlig spredning.

En tidligere versjon av denne artikkelen hadde en feil i omtalen av
undersøkelsen om norske mediebrukeres holdning til falske nyheter. Det
sto at hver femte (20 prosent) av de spurte, sier at de deler mye
informasjon som de ikke er sikre på er sann. Det korrekte er at fire
prosent svarte dette. Vi beklager.

Publisert: