Verden brenner, så hva annet kan du gjøre enn å rocke?

Du vet aldri hva Ezra Furman kommer med, bortsett fra at det vil være verd høre.

Publisert: Publisert:

Ezra Furmann definerer seg som en transperson. Foto: Jessica Lehrman

Grade: 5 out of 6 stars

Ezra Furman: «Twelve nudes» (Bella Union)

Forrige gang handlet det om Furman og en engel på flukt. Denne gang henter han fram pønken.

Tittelen «Twelve nudes» viser til filosofen Anne Carsons teknikk for ikke å la seg grave ned i sinne, redsel og angst. Legg dette sammen med Furmans beundring for pønkeren Jay Reatard som døde 29 år gammel i 2010, og du har grunnlaget for platen.

Samtidig slipper han til irsk energi i «Thermometer», Bowie-glam i «Transition from nowhere to nowhere» og Ozzy-riff i «Trauma». Ikke minst tyr han til 50-tallspop i «I wanna be your girlfriend», en sang som viser til hans legning som transperson.

Det melodiøse er en del av dna-et, uansett om han skurrer og skriker. Han avslutter med «What can you do but rock’n’roll?», et kamprop så godt som noe.

Produsent er John Congleton (Sharon van Etten, John Grant), og Furman har levert enda en sterk plate.

Beste spor: «Calm down (aka I should not be alone)», «Evening prayer (aka Justice)», «Transition from nowhere to nowhere», «Rated R Crusaders».

Publisert: