Desperat inderlighet og skingrende gitarer

Mørk, melodisk pønk om sekstimersdag og kjærlighetssorg.

Publisert: Publisert:

Vånna Inget med Karolina Engdahl i spissen har røtter i Småland og base i Malmö. Foto: Gaphals

  • Anette Basso
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
Grade: 5 of 6 stars

Vånna Inget: «Utopi» (Gaphals)

Vånna Inget tok meg med storm med debuten «Allvar» i 2011 og fortsatte suksessen med «Ingen Botten» i 2013.

Nå er skånebandet tilbake etter en lengre pause, men det er ikke så mye som har forandret seg. Vokalist og tekstforfatter Karolina Engdahl formidler fremdeles låtene med desperat inderlighet, over skingrende, drivende gitarer med metallisk klang. Hun slåss mot demoner og maner til kamp.

Vi skal leva för alltid, erklærer hun i dark wave-aktige «Mörkrets barn». Är det här det tar slut, undrer hun i «Spöken» mens hun ber sin kjære om å bli værende.

Siste låt ut, pianoballaden «80-talsbarn», treffer med sitt ønske om max sex timmars arbetsdag.

Mot andre halvdel av albumet blir kanskje låtene noe formel-aktige. Likevel, det er en formel som funker for å framkalle både klump i halsen og eksistensielle kvaler hos denne lytteren.

Beste låter: «Mörkrets barn», «Murar».

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Betaler millionbot med skattepengene til de ansatte

  2. Stanset nok en beruset båtfører

  3. Fikk kjempekveite ved Tananger

  4. Derfor ringte kirkeklokkene i ettermiddag

  5. Tidligere Viking-spiller herjet med Brann

  6. For to år siden slaktet Mattilsynet dyra på gården. Nå kan det skje igjen

  1. Anmeldelse
  2. Plateanmeldelse