Norge har mer å takke Stavanger for enn folk flest vet

Stavanger kan ta æren eller skylda for langt mer enn folk flest tenker over. Sven Egil Omdal har skrevet bok om hvordan byen har preget norsk politikk og næringsliv gjennom de siste to århundrene.

Publisert: Publisert:

Sven Egil Omdal har skrevet bok om Stavangers historie, fra seilskutetiden og fram til i dag. Foto: Jarle Aasland

  • Kine Hult
    Journalist

Hadde vi hatt dagens alkoholpolitikk uten avholdsbevegelsen fra Stavanger?

Det er slett ikke sikkert, mener Sven Egil Omdal. Han har flere ganger fylt Stavangeren og St. Petri kirke med sine populære foredrag om Stavangers historie. Denne uka kommer også historien i bokform, med «Byen som formet Norge - Den overraskende historien om alt vi kan takke Stavanger for».

Det er mye mer enn en statue igjen av Asbjørn Kloster. Bevegelsen han startet preger fortsatt alkoholpolitikken i Norge. Foto: Jan Inge Haga

Forfatteren tror boka vil by på overraskelser både for siddisene selv og for andre nordmenn. La oss ta sistnevnte gruppe først:

– Når Høyre vil endre åpningstidene for alkoholsalg, tenker ikke folk på at den særegne alkoholpolitikken vi har, er en arv fra Stavanger. Selv om alle drikker i dag, har vi fortsatt en politikk som går ut på at det er noe galt med alkoholen, sier Omdal.

Et annet element han trekker fram er hvor tidlig Stavanger var industrialisert og hvordan byen ledet an i internasjonaliseringen.

Når det gjelder hans egne bysbarn, tror han mange ikke er klar over hvor viktig grunnleggeren av avisa du leser dette i var for landets utvikling.

– Lars Oftedal var veldig sentral i kampen mot embetsmannsstaten. Lekmannsbevegelsen han ledet i Stavanger var med på å demokratisere kirken, og dermed hele samfunnet. Han var med på å forme Norge både politisk og kulturelt fra midten av 1800-tallet. Det politiske og religiøse nettverket han bygde har preget norsk politikk helt fram til vår tid, sier Omdal.

Stavangers bebyggelse består i stor grad av trehus, og ikke store leiegårder. Det er ikke tilfeldig at det ble sånn. Foto: Jonas Haarr Friestad

Huseiere som ignorerte staten

I dag eier om lag 80 prosent av alle nordmenn sin egen bolig. Slik har det ikke alltid vært. Men Stavanger ledet an også på dette feltet. Hvis du bor i Stavanger i dag, er det stor sjanse for at du bor i en enebolig eller tomannsbolig. De store bygårdene vi kjenner fra andre norske storbyer, ble det aldri noe gjennomslag for i Stavanger. En mulig årsak kan være at byen ikke ble rammet av bybranner på samme måte som andre byer, men det kan også handle om et annet stavangersk særpreg, nemlig å ikke bry seg så mye om hva de bestemmer i Oslo.

– Vi lever litt isolert her borte. Hvis ordrene fra staten ikke passer, gjør man som om man ikke hører det. Etter bybrannen i Ålesund kom et forbud mot å bygge høye trehus, men i Stavanger ga man blaffen i å følge det, sier Omdal.

Måten byutviklingen skjedde på handler også om den egalitære mentaliteten hos våre forfedre. Mange av de som innvandret til Stavanger fra Jæren og Ryfylke ville ha sitt eget hus, de kom fra samfunn hvor det var normen.

– Det fantes en motvilje mot å bo i blokk som varte helt til etterkrigstiden, da de første blokkene ble bygget på Misjonsmarka. Men også der ble de fleste av leilighetene kjøpt av folk som kom utenbys fra. Stavanger er spredt og lav, mens Oslo er kompakt og høy. Vi har også få monumentalbygg, noe som skyldes to ting: At byen aldri har hatt særlig mange statlige funksjoner, og at kapitalistene her i byen var av en annen type enn i andre byer. De hadde ikke det samme behovet for å bygge monumenter over seg selv, sier Omdal.

Denne trangen til å eie sin egen bolig, ga ifølge Omdal også utslag for hva slags arbeiderklasse byen fikk. At så mange arbeider var selveiere, gjorde arbeiderklassen mer moderat enn i andre byer.

Hadde Stavanger blitt oljehovedstad uten Arne Rettedal bak roret? Det er slett ikke sikkert. Foto: Ukjent

Lyseblå høyreby

Omdal mener at byens på mange måter særegne historie har etterlatt et avtrykk på oss som bor her i dag.

– Historien reflekteres blant annet ved at byen er politisk lyseblå og veldig sentrumsorientert. Arbeiderpartiet og Høyre har vekslet på å styre, og det er ikke så stor forskjell på dem. Det har handlet mer om å finne gode løsninger sammen enn å markere politiske forskjeller. I Stavanger forente man også kristendom og sosialisme, og vi hadde ikke et storborgerskap som i Oslo eller patrisierfamiliene fra Bergen. Hermetikkindustrien var ikke samlet på noen få hender, den var spredt blant mange. Stavanger er en småborgerby, med relativt liten overklasse og en velstående arbeiderklasse. Vi har heller ikke hatt det store skillet mellom øst og vest. Mange av de velstående har bodd i Østre bydel, og Storhaug er et godt eksempel på et område hvor du alltid har funnet hele det sosioøkonomiske spekteret, sier Omdal.

Hermetikkindustrien var lenge den dominerende næringen i byen. Foto: Ukjent

Nøkkelhendelsene som formet byen

Han peker på en rekke hendelser som har hatt stor betydning for byen.

Da silda kom i 1808, og hele byens lykke snudde.

Krakket i 1883, som sammenfalt med slutten på seilskutetiden.

Krakket i 1920, etter første verdenskrig, som ledet byen inn i 50 år med stillstand og nød.

Sjøsettingen av Berge Bergesen på Rosenberg i 1951.

– Rosenberg var den viktigste arbeidsplassen i byen på 50- og 60-tallet og en norsk nøkkelbedrift. Sjøsettingen av Berge Bergesen var et lyspunkt i den lange stilleperioden før oljå, sier Omdal.

Noe som altså er neste punkt på lista: Starten på oljealderen sent på 1960-tallet.

Og sist, men ikke minst, vår tid.

– Vi er inne i en tid som ligner veldig på 1880. Vi har alltid vært enormt ensidige her i byen, hvis noen lykkes med noe, skal alle andre gjøre det samme. Nå ser alle som har øynene åpne at oljetiden går mot en slutt. Da er vi ved et avgjørende skille, hvor vi enten kan dette ned i en depresjon eller finne en ny næringsvei, sier Omdal.

Mannsdominert historie

Men viktige historiske hendelser skjer selvsagt ikke av seg selv. Omdal peker på en rekke betydningsfulle personer som har vært uløselig knyttet til at byen ble som den ble.

Lars Oftedal er allerede nevnt. Samtidig med ham levde Alexander Kielland, som i tillegg til å være byens største forfatter, var avisredaktør og borgermester - og en motkraft mot Oftedal. Avholdsbevegelsens far, Asbjørn Kloster, er et annet sentralt navn, som grunnlegger av landets største folkebevegelse.

De som har bitt seg merke til at det hittil primært er menn som er nevnt i denne artikkelen, har selvsagt helt rett.

– Vi har en enormt mannsdominert historie, noe som er ganske deprimerende. Men det finnes også kvinner som fikk stor betydning. Anna Gjøstein var sentral i sin kamp for kvinnelige arbeideres rettigheter, og representerer den helt spesielle stavangerske arbeiderbevegelsens historie, sier Omdal.

Torolf Smedvig innså tidlig hva slags betydning oljeletingen i Nordsjøen kunne få for Stavanger, og handlet raskt for å forankre industrien i hjembyen. Foto: Leif Berge

Beveger vi oss fra ideologi og politikk til industri, er det vanskelig å komme utenom Christian Bjelland og Sigval Bergesen, og senere Torolf Smedvig.

– Bjelland hadde en startkapital på 2 kroner og 40 øre og bygget opp et verdenskonsern. Bergesen startet det som skulle bli et av verdens største rederdynastier. Han er også Sørlandsbanens far og var sentralt i nesten alt som foregikk i byen i sin tid. Smedvig var forutseende og handlet enormt raskt da det ble vist interesse for leteboring i Nordsjøen. Han var ekstremt viktig for at Stavanger ble valgt av oljeselskapene, sier Omdal.

I den sammenhengen er det naturlig å også nevne den kjente Høyre-ordføreren Arne Rettedal.

– Rettedal var en mann for sin tid. Han styrte på en tid da hans måte å styre på var ekstremt effektiv, og i likhet med Smedvig var han viktig for at Stavanger ble landets oljehovedstad. Vi fikk ikke oljå, vi tok oljå, sier Omdal.

Stavanger 2008 var tidenes kultursatsing i Stavanger. Men virket det etter hensikten? Foto: Anders Minge

Fotball og kultur

I boka mimrer han også litt tilbake til perioden hvor Viking hadde klippekort på tabelltoppen, og understreker at fotballaget er en viktig identitetsskaper for en by.

Når vi kommer nærmere vår tid, trekker Omdal fram kulturhovedstadsåret 2008. Han regner det som vellykket, men kanskje ut fra andre kriterier enn de som ble lagt til grunn av initiativtakerne.

– 2008 ga byen en kulturell dimensjon som tidligere hadde vært veldig smal. Men jeg tror de som sto bak hadde overdrevne forventninger til hva det skulle medføre av økonomisk vekst. Mange hadde forlest seg på Richard Floridas teorier om at en kreativ klasse og et høyt kulturelt aktivitetsnivå er det som trengs for at byen skal trekke til seg pengesterke og kompetente mennesker og dermed holde liv i annen næring. Stavanger trengte ikke den transformasjonen Glasgow fikk ved å være kulturhovedstad, men vi trengte et rikere og spenstigere kulturliv. Det har vi fått, men det er i ettertid vanskelig å vite om vi ville fått det uansett om vi var kulturhovedstad eller ikke, sier Omdal.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Da Charlotte Selstø fikk korona var det særlig to symptomer som dominerte

  2. Jobbet uten sikring i høyden. Fikk 117.000 kroner i «straks-bot»

  3. Se Pøbel sitt penis-stunt i Stavanger

  4. Elev på Stavanger-skole smittet med korona - hele trinnet i karantene

  5. Kan tre familier være samlet? Og telles et par som en person? Kommuneoverlegen svarer

  6. Fritidsbolig totalskadd etter brann i Sandnes