En bok skrevet med stor kjærlighet til Stavanger

BOK: Stavanger er altfor ofte blitt framstilt som bakstreversk. Den forestillingen vil journalist og fortatter Sven Egil Omdal forandre.

Publisert: Publisert:

Foto: Jarle Aasland

  • Gunnar Nerheim
    Gunnar Nerheim, professor emeritus i moderne historie, UiS

Grade: 5 out of 6

Sven Egil Omdal: Byen som formet Norge. Den overraskende historien om alt vi kan takke Stavanger for. Kagge Forlag, Oslo 2020.

Fra 1814 til i dag har det vært en rekke hamskifter i Stavangers historie. «Hvert av disse skiftene har påvirket hele landets utvikling langt sterkere enn det som normalt kommer fram når moderne historie skrives,» argumenterer Sven Egil Omdal. Stavangers plass i oljeepoken i Norge de siste 50 årene er lett å se, men Vestlandet og særlig Stavanger, er i altfor mange framstillinger av Norges historie de siste 200 årene blitt tildelt rollen som bakstreversk, hevder Omdal.

Ifølge Omdal representerer Stavanger «det moderne Norge på sitt beste». På nasjonalt nivå fortelles det sjelden hvordan bedehusene i Stavanger i sin tid bidro til å forme Norge «like sterkt som oljen har gjort». I norsk historie har det heller ikke vært særlig fokus på Stavangers rolle under industrialiseringen av landet eller internasjonaliseringen av norsk økonomi.

Omdals Stavanger-historie har 370 tekstsider. Det er en god bok, velskrevet, men ikke alltid like lettlest. Grovt sett dekker «Byen som formet Norge» perioden fra begynnelsen av 1800-tallet til i dag.

Stavangers rikdom har kommet fra havet - i form av sild, og senere olje. Foto: Ukjent

Rikdom fra havet – og ruin

Stavanger-fortellingen begynner med vårsilda som dukket opp igjen en vårdag i 1808. Den lille byen Stavanger med 2500 innbyggere ble en magnet for folk som trengte arbeid. I 1865 hadde byen drøyt 16.600 innbyggere. I deler av året var en stor del av innbyggerne, unge og gamle, kvinner og menn, sysselsatt i sildeøkonomien. Det ble utfoldet betydelig entreprenørskap. Kapitalterskelen for å bli sildeentreprenør var lav, terskelen for å bli både sildeentreprenør og skipsreder var atskillig større.

Omdal skriver godt og med stor innsikt om John Haugvaldstad, haugianere, og herrnhutere (også kalt brødremenigheten). Kapitlene om bedehus, Gisle Johnson og indremisjonen på Østlandet i kontrast til Lars Oftedal, vekkelser, motbevegelser og demokrati i Stavanger og på Vestlandet er blant de beste i boken. Tankevekkende var også sidene om «Gud og Marx» i Stavanger i 1970-årene.

Silda forsvant i 1870-årene, men skipsredere og seilskipsfarten fortsatte i gamle spor. Skipsrederne i Stavanger så ingen grunn til å investere i framtidens dampskipsteknologi. Manglende endringsvilje førte til at det i 1882 raknet fullstendig for overklassen i Stavanger. Alexander Kiellands univers falt i grus. Det ene handelshus etter det andre gikk konkurs.

Ny opptur

Folk flest i Stavanger hadde problemer med å skaffe seg det daglige brød under og etter den store krisen. Etter hvert vokste et nytt borgerskap fram – under ledelse av skipsreder Sigval Bergesen. Fra 1890-årene og langt inn i mellomkrigstiden gir Omdal stor plass til Sigval Bergesen, underskogen av mindre hermetikkfabrikanter, Christian Bjelland, og Peder Smedvig.

Hermetikkindustrien var den store økonomiske dynamoen i Stavanger i disse tiårene. Det er viktig for Omdal å understreke betydningen av hermetikkindustrien for industrialiseringen av Stavanger, men også hele landet. Stavanger var den mest industrialiserte byen i Norge de to første tiårene av det 20. århundre.

Hermetikkindustrien var dynamoen i Stavangers økonomi i flere tiår og bidro til å industrialisere byen – og landet. Foto: Ukjent

Industrialisering førte til arbeiderbevegelse og klassekamp. Den gryende arbeiderbevegelsen gis bred plass. Arbeidet til Johan og Anna Gjøstein, Johan Tanke Sviland og framveksten av samvirkebevegelsen og arbeiderpartiet, beskrives levende.

Hermetikkindustrien i Stavanger nådde høydepunktet under 1. verdenskrig. Det store omslaget i verdensøkonomien gjorde seg gjeldende i Norge fra høsten 1920. Omdal følger arbeidsledighet, fattigdom og politikk i Stavanger i mellomkrigstiden på nært hold. Arbeiderpartiet gjorde et dårlig valg i 1919, og fram til 2. verdenskrig hadde innbyggerne mest tiltro til at den borgerlige siden kunne styre byen gjennom krisen.

Mange menn

Gjennom hele boken er det mange mindre fortellinger i den store fortellingen. Også i etterkrigstiden har Omdal gitt plass til store menn – Sigval Bergesen d.y. og Rosenberg, Lærdal og Anne-dukken, skipsreder Torolf Smedvig, ordfører Arne Rettedal, Statoils første direktør Arve Johnsen og sigarkassen. Avsnittene om Stavanger og oljen har ofte et sterkt lokalpatriotisk preg. Kvinnene er langt fra fraværende i boken, men det er først og fremst en bok om menn. I dag er mer enn en av fem innbyggere i Stavanger født i et annet land eller barn av innvandrerforeldre. Denne delen av Stavanger-historien er ikke i Omdals synsfelt.

Statuen "Ti øre timen" av Hugo Frank Wathne. Monumentet over hermetikk-kvinnene er plassert midt i det gamle kjerneområdet for hermetikken, på Lervigtunet i østre bydel i Stavanger. Foto: Jarle Aasland

Omdal valgte fortellingens form, skriver han i etterordet, fordi han ikke ønsket å kludre til teksten med fotnoter. Framstillingen bærer så åpenbart preg av grundig lesing av relevant litteratur. Han kunne enkelt brukt sluttnoter uten å endre en tøddel noe sted i fortellingen.

Undertittelen på Omdal bok er; Den overraskende historien om alt vi kan takke Stavanger for. Jeg er slett ikke sikker på at lesere andre steder i landet uten forbehold vil slutte seg til dette. Men det er en god bok, og andre lesere vil kunne se klart det jeg ikke så.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Slik blir Bussveien fra sentrum til Mosvatnet

  2. Geir Zahl gir tilbake sparepengene fra Kaizers

  3. Legesenter holder stengt etter at pasient testet positivt for korona

  4. Politiet dro inn 231.000 kroner for ulovlig kjøring i Lindeveien

  5. Tenkte først «her kan vi jo ikke bo»: – Dette stedet, altså. Her har jeg funnet roen.

  6. Stadig flere gjør som Katinka. Forsker mener idretten svikter voksne kvinner.

  1. historie
  2. Stavanger
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse