Ny nynorsk novellekunst

BOK: Om å begynne på nytt, tilhørighet, slekters gang og livet slik det kunne ha vært.

Musiker Anne Lise Frøkedal debuterer som novelleforfatter i novelleantologien «Og alle ting vert nye».
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Nye nynorske noveller: Og alle ting vert nye. Noveller. 124 sider. Samlaget.

Andre bok i Samlagets årlige antologisatsning, «Nye norske noveller», består av ni noveller skrevet av sju kvinner og to menn. Man kan undres over at det ikke er flere bidrag fra mannlige forfattere, men uansett kjønn er det jo kvaliteten det kommer an på, og i så måte har forlaget lykkes godt med å sette sammen en leseverdig bok.

Flere av novellene orienterer seg bakover i tid, noen har naturen som omdreiningspunkt, andre undersøker forholdet mellom generasjonene. Den tematiske fellesnevneren er tilhørighet, røtter, slekters gang og livet slik det kunne ha vært.

Alle bidrag holder et jevnt over høyt nivå. I den fine «Der heile verda er» av Annlaug Selstø lukker vaktmester Ingolf døren bak seg for siste gang, minnes sommeren med Thea for lenge siden og tenker på hvordan livet hans kunne ha blitt.

I den finstemte og litt vemodige «Bortebuar» av Inger Bråtveit blir en storesøster hentet hjem fra kjellerhybelen etter å ha blitt gravid. Og i Tore Kvævens lettere naturromantiske fortelling om far og sønn på rypejakt i sirdalsfjellene, går ikke alt som planlagt.

Oda Malmins bidrag skiller seg ut ved å ha en hund som jeg-forteller, og Susanne Skogstads «Og alle ting vert nye», der en mann står og ser slektsgarden, som har blitt til av fem generasjoners slit, brenne ned til grunnen, er nærmest eksperimentell i formen.

Rakel Solstad har skrevet nesten lignelsesaktig om mor og sønn som lager snøhule, og hos Erlend Kaasa lager mor vafler, mens den voksne tannlegesønnen på gjennomreise sitter og tenker at gutterommet er så endret at det ikke tilhører ham mer.

En debutant er det også funnet plass til; Anne Lise Frøkedal skriver godt om to kamerater som leker at de er sabotører, men som er i ferd med å vokse fra både leken og hverandre.

Aina Bassos «Heim» har et særskilt spennende utgangspunkt, idet fortellingen om tullekoppen Tormod, som aldri kommer hjem med penningene, men alltid strander i en skjenkestue eller i armene til en gledespike, bygger på innskriften på en runepinne som ble funnet under en utgravning på Bryggen i Bergen og er datert til ca år 1200: «Gyda seier at du skal gå heim». Noen ting forandrer seg aldri. Og tekstmeldinger synes en altså å ha hatt i middelalderen også.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. En bok om voldtekt

  2. Hvis noen vil hente fram krimdronning-tittelen igjen, er det greit for meg

  3. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  4. Opp­rørende be­skriv­else av hvor kynisk arbeids­folk er blitt ut­nyttet

  5. Anmelderen er imponert: En historisk roman av de sjeldne!

  6. Kunnskapsbasert og entusiastisk om viking­tida

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Anmeldelse