«De dødes tjern» tidenes beste

«De dødes tjern» av Bernhard Borge er tidenes beste, norske kriminalroman. Det har Aftenbladets lesere avgjort i en kåring på nettet.

Publisert: Publisert:
  • Kjetil Wold

Den nifse kriminalromanen fra 1942 skrevet av Bernhard Borge, psevdonym for André Bjerke, vant en klar seier. «De dødes tjern» fikk cirka 20 prosent flere stemmer enn nummer to Karin Fossums «Se deg ikke tilbake» fra 1996.

Og vi får vel si at Bernhard Borge er suveren både i folkejuryen og ekspertjuryen. For sist søndag kåret også et utvalg krimeksperter romanen til tidenes beste norske krim i VG.

Hva er det så med «De dødes tjern»? Mest spennende La oss sitere hva den nå avdøde norske kriminalforfatteren Gerd Nyquist skrev om romanen på sine eldre dager:

«De dødes tjern» er den mest spennende bok jeg noensinne har lest. Samtidig har den satt en varig støkk i meg. Den dag i dag og etter 40 år tør jeg ikke gå mot et skogstjern i mørket, og for mitt bare liv ville jeg ikke bade i et, selv midt på lyse dagen.»

Og bare for å ha sagt det: Kriminalforfattere er ikke av de mest lettskremte mennesker. De kan knepene. De lar seg ikke lure så lett.

Men det er lov å la seg skremme av Borges elegante og halveis overnaturlige nifserier rammet inn av mørk norsk granskog og dystre, blåsvarte og bunnløse tjern langt unna sivilisasjonens tilsynelatende trygghet.

Detektiven heter Kai Bugge, jeg-fortelleren Bernhard Borge. Sistnevnte er i boka forfatter: En riktig dårlig kriminalforfatter, leverandøren «til de 1000 peiskroker, skaperen av de dypt realistiske og urkoselige Teodor Todd-romaner.»

Denne Borge blir dermed skildreren av de underlige tildragelsene på «Daumanns-hytta».

Og han forteller bra.

Uhyggelig Kriminalromanen fra det dystre krigsåret 1942 året tyskerne seirer på alle fronter tar utgangspunkt i det gamle sagnet om den grusomme Tore Gruvik: For hundre år siden hugde han hodene av sin søster og hennes sleipe elsker. Likene overdro han til mørkemaktene i nattsvarte Blåtjern.

Dette sagnet kjenner de uforferdete unge bymenneskene som drar på hyggetur til Daumanns-hytta. Og de ler av det som unge bymennesker gjerne gjør. Men snart begynner skumle ting å skje.

Romanen er i slekt med noen av John Dickson Carrs beste. Det vil si: Det paranormale utfordres av logikken eller kanskje heller: Logikken utfordres av det paranormale. Og André Bjerke leker med vår redsel for det ukjente og mystiske det vi ikke riktig skjønner eller forstår.

Bokas innledende Ibsen-sitat slår an stemningen:

« Vogt dig, barn, for tjernets strømme.

Farligt, farligt der at drømme! Nøkken lader som han sover; liljer leger ovenover.» ...og Hauge På plassen etter Borge følger nok en velskrivende forfatter: Karin Fossum. Hun er dessuten ennå i de levendes og skrivendes rekker.

«Se deg ikke tilbake!» byr i likhet med «De dødes tjern» også på et tjern. Ormetjern. Her blir en tenåringsjente funnet død. Den lettere saktmodige førstebetjent Konrad Sejer settes på saken.

Fossum har de siste årene opplevd en voldsom suksess. Flere av hennes bøker er filmatisert og gitt ut i utlandet.

Det er ellers verd å merke seg at rivertonprisvinner Kolbjørn Hauges «Død mann på boks» inntar fjerdeplassen: En roman helt uten østlandsurban cappucinokrim-handling. En bonde finner liket av naboen i siloen sin. Og gjett hvilken vei det går med finneren? Joda, han havner i siloen han også.

«Død mann i boks» ble gitt ut i 1995.

Se forøvrig liste over de 10 mest populære kriminalromanene.

kjetil.wold@ stavanger-aftenblad.no

Publisert: