Denne løperomanen mangler tidvis retning

BOK: Heidi Mittun-Kjos beskriver sin hovedperson presist og troverdig, men komposisjonen står ikke uten videre til pallplassering.

Heidi Mittun-Kjos debuterer med romanen «Områder av særlig betydning».
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6

Heidi Mittun-Kjos: Områder av særlig betydning. Roman. 273 sider. Tiden.

La det først være sagt: Denne debutanten serverer en imponerende personskildring. De lange og klinisk observerende setningene, som skildrer en masete tankevirksomhet hos hovedpersonen Ada, skaper akkurat den irritasjonen som nok også utløses hos Adas nærmeste. For å bli en helstøpt roman kreves likevel mer enn et helstøpt språk.

Det er dessverre utydelig hva som er bokens tematiske hovedspor, selv om hendelsesforløpet dras fremover gjennom GPS-sporede treningsløyper. Vi møter jeg-fortelleren 24 uker før 100-kilometersløpet Nordmarka Ultra og følger henne til målgang et halvår senere. Parallelt med nitid trening skjøtter Ada jobben som landskapsarkitekt og forsøker, med store vansker, å slå seg til ro med mann og to barn.

I bakgrunnen figurerer en mor som ble forlatt av Adas far da hun gikk inn i Jehovas vitner. Forholdet mellom mor og datter har slått krøll på seg siden det; vi aner konturene av en ustø forelder. Men er det arrene fra morsrelasjonen som utløser Adas uro, eller er det ren helvetesfrykt som får henne til å løpe? Kan det være tidsklemmas klamme hånd Ada flykter fra, med hodelykt og joggesko i vintermørket?

Spørsmålet om hva som puster ultraløperen i nakken, og hva hun forventer å finne på målstreken, skaper nysgjerrighet. Dessverre blir det med nysgjerrigheten. Her antydes det i mange retninger, uten at trådene samles. Til slutt er det bare løpingen i seg selv som driver fortellingen fremover.

Marka og løpsgleden blir riktignok godt beskrevet. Adas sensitivitet for skogsomgivelsene – de «setter seg på nervesystemet lik en gryende forelskelse» – presenteres i selvsikker språkdrakt. Dette veier likevel ikke opp for at hintingen om hvorfor Ada løper, forblir forvirrende. Tidvis kan romanen leses som ren ironisering, men slår samtidig an helt andre tematiske strenger i sine hentydninger om traumatiserende barndomsopplevelser.

Det kunne muligens fungert å undersøke hvordan emosjonell ustabilitet går i arv, gjennom klassisk middelklassesatire. For å lykkes med det kreves et høyere fortellerteknisk nivå enn det som leveres i «Områder av særlig betydning». 

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  2. Opp­rørende be­skriv­else av hvor kynisk arbeids­folk er blitt ut­nyttet

  3. Anmelderen er imponert: En historisk roman av de sjeldne!

  4. Kunnskapsbasert og entusiastisk om viking­tida

  5. Hun jobber som advokat for Google. Så skrev hun en roman som virkelig tok av

  6. Han har anmeldt 27 av Saabye Christensens bøker. Denne gang er han ikke helt fornøyd

  1. Bokanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse
  4. Roman
  5. Litteratur