Nesten like dårlig som forgjengeren

Var det noe vi virkelig ikke trengte, så var det nok en uinspirert tullefilm om den kule familien Addams.

Morticia og Wednesday Addams drar på ferie i USA sammen med resten av familien i denne høyst unødvendige oppfølgeren.
Publisert: Publisert:

Familien Addams 2

icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Skuespillere: Oscar Isaac, Charlize Theron, Chloë Grace Moretz, Nick Kroll, Snoop Dogg, Bette Midler, Bill Hader. Norske stemmer: Matilda Gressberg, Jan Gunnar Røise, Cathrine Bang Norum, Simen Sand, Jesper Leporanta, Jon Erling Wevling. Sjanger: Animasjon / Barnefilm. Regi: Greg Tiernan, Conrad Vernon, Laura Brousseau. Nasjonalitet: USA. Aldersgrense: 6 år.

Grade: 2 out of 6

Hadde det nå i det minste vært morsomt. Det er fullt mulig å tilgi en del dårlig filmhåndverk om man får røsket litt i lattermusklene innimellom. Men selv ikke dette lykkes den begredelige oppfølgerfilmen om den eksentriske familien Addams med.

Man kunne kanskje ikke forvente all verden heller, med tanke på hvor forglemmelig Greg Tiernans første animasjonsfilm om denne kjente familien var. Men den har tydeligvis hatt god nok inntjening til at vi må igjennom en ny runde, som bare unntaksvis er mer interessant enn den første.

Nok en gang dreier hovedtråden i handlingen seg om at familiens tenåringsjente, Wednesday, til forveksling ligner alle andre jenter i den alderen. Hun irriterer seg ihjel over foreldrene og ikke minst broren, og benytter enhver anledning til å unngå dem. Dette fører til at den velmenende pappa Addams arrangerer en bilferie for hele familien som en slags straff.

Vrien denne gang er en utkrøpen advokat som følger etter familien, fordi det har oppstått en teori om at Wednesday ikke er foreldrenes biologiske datter likevel. Særlig.

Historien er så tynn at barneskoleelever antakelig ville skrudd sammen noe langt sprekere i løpet av en dobbeltime. Det kunne man vært villig til å se bort fra om humoren hadde sittet skikkelig. Her er det imidlertid stang ut hver eneste gang, i tillegg til en rekke malplasserte musikknumre, likegyldige animasjoner og tjukk sirup i fremdriften.

Men det aller verste er at man i iveren etter å gjøre den i utgangspunktet meget sære og beksvarte familien spiselige for de yngste, har strippet dem for sitt særpreg. Slik de framstår nå kunne de hørt hjemme i en hvilken som helst tannløs sitcom for tweens, hvor gode verdier og moral i slutten gjennomsyrer hver eneste episode.

Publisert: