Skriver om kjøp og salg av kvinnekroppen

BOK: Ambisiøst om ukrainsk fertilitetsindustri, familieforviklinger, klasseskiller, mord og kjærlighet.

Publisert: Publisert:

«Dette er en avansert tendensroman som den legendarisk poserende divaen Sofi Oksanen alt i alt kan være stolt av,» skriver Aftenbladets anmelder om «Hundeparken». Foto: Oktober

  • Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker

Grade: 5 of 6 stars

Sofi Oksanen: Hundeparken. Roman. Oversatt av Turid Farbregd. 393 sider. Oktober.

«Hundeparken», den sjette romanen til prisbelønte, finsk-estiske Sofi Oksanen (f. 1977), er en ærgjerrig Alt-i-en-jafs-bok som setter problemer under debatt. Først og fremst dveler teksten ved organisert salg og kjøp av kvinnekroppen og kaster lys over politisk-sosiale maktforhold i Ukraina før og etter Oransje-revolusjonen i 2004.

Som tendensdikter har Sofi Oksanen tidligere bl.a. tatt opp spiseproblemer (i «Stalins kyr»), estiske kvinneliv før, under og etter andre verdenskrig («Utrenskning») og den globale handelen med kvinnehår («Norma»). 

Disse tekstene er av vekslende litterær kvalitet. Mens «Utrenskning» er et mesterverk som ble belønnet med Nordisk råds litteraturpris, er «Norma» en kvernende kjedelig, krimklingende kvinnesaga som kjaser og maser og krasjlander i magisk forsert fiksfakseri. Uten helt å kunne måle seg med «Utrenskning» er «Hundeparken» en intrikat lappeteppetekst som fascinerer i all sin gåtefulle, dvelende langsomhet.

For her angriper dikteren gjennom presise stikk og finurlige finter den lukrative industrien knyttet til assistert befruktning. Denne geskjeften vokste fram i et post-kommunistisk Ukraina ved at visse profittjagende firmaer rekrutterte fattigjenter med store framtidsplaner for at rike, barnløse ektepar i inn- og utland skulle få drømmene sine om graviditet og fødsel oppfylt.

Målbevisst forener forfatteren et individuelt-kroppslig perspektiv med info om krasse klasseskiller i et korrupt voldssamfunn. I Ukraina kamufleres ofte en rå, kynisk pengemakt bak et ferniss av religiøst hykleri. Dette avdekkes i en romantekst som nok tidvis rommer en del unødvendige gjentakelser og virker omstendelig, men mye av dramatikken og den politisk-sosiale kritikken blir like fullt elegant og medrykkende formidlet.

Formelt er «Hundeparken» en ukronologisk jeg-roman som pendler energisk i rom og tid. Både åpnings- og sluttkapitlet (samt visse kapitler underveis) er lagt til Helsinki anno 2016, men mesteparten av handlingen foregår i Ukraina etter Sovjetunionens fall – i en navnløs landsby, i gruvebyen Snizjne, i industribyen Dnipropetrovsk. Systematisk, men springende lyssettes åra 1992-96 samt perioden 2006-09 i den 40-årige jeg-fortelleren Olenkas liv.

I Helsinki lever hun som fattig, ensom rengjører, med finsk pass og under navnet Ruslana Toivonen. Gradvis, gjennom stadig nye informasjonssnutter, legges det puslespillet som viser hvorfor jeg-fortelleren seks år tidligere måtte flykte fra hjemlandet og nå lever i eksil, under falskt navn og livredd for å bli gjenkjent. Hun frykter at noen vil oppspore og drepe henne, som hevn for et mord hun ikke har begått.

I den finske hovedstaden oppsøker hun daglig en hundepark for å kikke på en familie med to barn. Brått dukker også Daria, en gammel kjenning, opp for å spionere på den finske familien. Mens Olenka i Ukraina organiserte handelen med egg- og sæd, var den litt yngre Daria en av kvinnene som stilte kroppen sin til disposisjon for barnløse kunder. Nå står begge fram som ofre for en industri som ikke skyr noen løgn for at stadig flere dollar skal strømme inn på kontoen til de rike. Samtidig har de to på sett og vis overlevd fornedrelsen i et samfunn der privatiseringen har utvidet handlingsrommet for de korrupte 

I sum rommer teksten – i sikker norsk språkdrakt ved gjesdalbuen Turid Farbregd - så mange forviklinger at et detaljert handlingsreferat verken er mulig eller ønskelig. Men her handler det om skillet mellom sannhet og løgn, fattig og rik. Om en vakker, østeuropeisk jente som blir modell i Paris og mislykkes. Om Tallinn, Odessa, Irkutsk, Donbass og Donetsk. Om kontrasten mellom en skjermet datsja og slitte murbygninger hvor stanken av kål, billig brennevin og galle sitter i veggene. Om en liten datter som på oppfordring stjeler viktige dokumenter og tjener hundre dollar. Om en utro pappa som forvandles til et hodeløst lik i en nedlagt kullgruve. Om forelskelse, erotikk, graviditeter og spontanaborter. Om paranoia, dødsangst, snoking i en annens mobiltelefon. Om krimaktige høk over høk-fantasier som nekter å forsvinne.

Slutten er åpen. Olenkas store kjærlighet - Roman, kalt Japaneren, han som er det «du» fortelleren stadig henvender seg til - dukker aldri opp. Lengselen vedvarer. Frykten slipper ikke taket. Ingen morder avsløres.

Så dette er en avansert tendensroman som den legendarisk poserende divaen Sofi Oksanen, oversatt til mer enn førti språk, alt i alt kan være stolt av.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Veton Berisha skyter i tverrliggeren!

  2. Kritiserer markeringen i Stavanger: – De som deltok og bevisst brøt reglene, bør bruke hodet de neste dagene

  3. Karinas beste minne var da hun som separert tibarnsmor endelig sto med fagbrevet i hånden

  4. Medier: Trump vil trekke flere tusen soldater ut av Tyskland

  5. Kreftsjuke Pia (2) får ha familien rundt seg på sjukehuset. – Det betyr mykje

  6. Flere tusen møtte opp i Byparken for å ta avstand fra rasisme - kommunen er bekymret for smitterisikoen

  1. Roman
  2. Litteratur
  3. Bokanmeldelse
  4. Anmeldelse
  5. Bøker