En fantastisk forteller med nok å synge om

Et av årets desidert beste debutalbum.

Publisert: Publisert:

Jason Hawk Harris vokste opp i Houston og har slått seg ned i Los Angeles. Foto: Sean Rosenthal

Grade: 6 out of 6 stars

Jason Hawk Harris: «Love & the dark» (Bloodshot/Border)

Mens Jason Hawk Harris fra Houston jobbet med debuten, døde moren av alkoholisme, faren ble saksøkt av kongen av Marokko og gikk konkurs og søsteren ble diagnostisert med multippel sklerose og fødte en sønn med cerebral parese. Jason selv slet med rus.

Det høres omtrent ut som den gamle countryvitsen: Hva skjer hvis du spiller en countrysang baklengs? Kona di kommer tilbake, hunden din blir levende igjen, bilen starter og huset reiser seg fra asken.

Harris vokste opp med country, croonerne, pønk, indie og Freddie Mercury. Han studerte klassisk og vendte tilbake til bestefarens elskede country, men tøyer sjangeren. Innholdet er viktigst, og temaene er morens død, kjærligheten og den ødeleggende rusen:

Babe it ain’t easy it’s a hell of a fight

To argue with a demon almost every single night

Sangen heter «Giving in», en nådeløs skildring av kampen mot alkoholismen. Han prøver å stå imot, gir tapt gang på gang og er på vei mot stupet.

«Love & the dark» er en vond plate å lytte til, men den holder hva tittelen lover. Den starter og slutter med kjærlighet, mens resten er mørke.

Åpningen «The smoke and the stars» beskriver hvordan slangene krymper seg og hveser når kjærligheten stiger inn.

Then they all turn into fire balls

Roll to the corner, and burn up the walls

Now it’s just us, with the smoke and the stars

Holding hands in the dark

«Cussing at the light» er et blikk på stunder da han tyr til flaska. Det spiller ingen rolle hva han drikker så lenge smerten dempes.

Who knows if I shall ever be released

But if I drink enough at least I sleep

I «Confused» gjør kjærligheten ham forvirret, men spiller det noen rolle? Kan han ikke være både forvirret og forelsket?

Andre halvdel av platen handler i stor grad om savnet etter moren.

I «Phantom limb» åpner han med å fortelle om skjorten som fortsatt lukter begravelse, selv om han har vasket den ti ganger. Deretter får vi den nakne sorgen.

It’s coming in waves

It’s numb in between

When I’m not crying

I can’t feel a thing

«Blessed interruption» er om selve begravelsen og den trøstende kjærlighet som gir ham et velsignet avbrekk.

I «I’m afraid» beskriver han religion som en glefsende hund som alltid forfølger ham, en kamp han er nødt til å tape.

When I was young I prayed that he would let me be

Mother hung his picture on my wall and prayed I would believe

She’d kiss my sweaty forehead, then turn out all the lights

No monster ever scared me like the face of Jesus Christ

Harris avslutter med «Grandfather», der han møter bestefaren igjen etter døden. Her er det ingen som sulter eller lenger etter noe bedre, forteller bestefaren. Et sted der man ikke meier ned folk med biler eller skyter folk som bare prøver å danse.

Men hvor er mor, spør Jason. Er lidelsen hennes over? Er hun befridd fra det mørke rommet hun levde i siden ungdommen? Bestefar, si at mor også er her.

Dear grandson, grab your heart, and prepare

Your mother is just over there

She is singing this song as she braids her black hair

Free from death and destruction, decay and despair

She’s peaceful and lovely and breathing new air

Jason Hawk Harris er en fantastisk historieforteller, og som sanger kan han minne om navnebror Jason Isbell.

Beste spor: «The smoke and the stars», «Blessed interruption», «Phantom limb», «I’m afraid», «Grandfather».

Publisert: