Larsie snart i studio

Vi befinner oss i det herpa RUF-øvingslokalet på Tjensvollbydelshus i Stavanger. Larsie, bassist Øystein Eide og trommisLillebjørn Nygaard er midt inne i et nummer: «Those Lines» er enmelodisterk og manisk dvelende midttemporocker.

Publisert: Publisert:

Musikken? Ah... kanskje litt Sgt. Petter med fuzz, flirer Lars Arne «Larsie» Lindland. Her sammen med Øystein Eide og Lillebjørn Nygaard i øvingslokalet. Foto: Fredrik Refvem

  • Kjetil Wold
Denne artikkelen er over 16 år gammel

Det ruller, pruster og peser av Larsie og bandet. Det er definitivt rock. «Those Lines» er en av fem nye sanger som skal øves skikkelig inn før Larsie og de faste medmusikerne går i studio. — Vi entrer antakelig studio i april. Ser ut som om det blir studioet til Rolf Gjesdal i Tumbleweed, sier Larsie. Skriver selv - Blir det plate ut av besøket? - Det hadde jo vært kjekt å få ut et produkt med strekkode. Gjerne en EP. Men jeg vet ærlig talt ikke. Vi får se. Larsie mangler noen måneder på å runde 22 år. Du vet hvem han er. Du har sett ham på Platekompaniet på Arneageren hvor han pusjer plater eller på konsert - som soloartist eller som gitarist for andre. Og du kommer til å se og høre mer fra ham. Noen artister slipper ikke unna plateutgivelse. Larsie er utvilsomt en av dem. Larsies første promo-cd har sirkulert en stund. Den ni sanger sterke promoen befinner seg i det energiske trafikkrysset mellom piggete og pønkete kaktuscountry og melodiøs rock. Kanskje minner det litt om Teenage Fanclub? - Folk har så mange oppfatninger om hva musikken minner dem om. Som regel har jeg ikke det store forholdet til artistene som nevnes. Men Teenage Fanclub? Jo, litt kanskje. Har alltid likt dem. «Grand Prix» er et av nittitallets store album, har hørt enormt mye på det. Larsie synger, spiller gitar og skriver mesteparten av sangene sjøl. Skjønt: Han skriver også sammen med andre: - Det er kjekt å skrive sanger sammen med andre sånn innimellom. Energi Uansett: Sangene kommer. «Those Lines» ble født på bussen. - Bussen hjem fra Høgskolen på Ullandhaug, presiserer han. Larsie tar engelsk grunnfag. Og legger til: - Jeg trenger ikke å befinne meg i spesielle omgivelser for å skrive sanger. De kommer når de kommer. Deretter handler det om å gi sangene de rette «klærne»: - Du må kle dem på en måte som yter dem rettferdighet. Noen er rolig, noen nesten country og andre skikkelig rocka. Du kan ikke tvinge alle inn i samme arrangementsmessige drakt. Larsie medgir likevel at han har sansen for energi. - I hovedsak lyder det nokså rockete. Musikken skal helst være litt rufsete og skeiv. I alle fall ikke glatt. Vi er definitivt ikke D'Sound. Liker umiddelbare sanger Og det er ikke til å stikke under en stortromme at lydbildet er nokså amerikansk. Her er det ikke snakk om puslete post-britpop. - At det lyder amerikansk er vel helt naturlig. Det er amerikansk musikk jeg hører mest på. For meg er alternativ amerikansk rock gjennomgående langt mer spennende enn tilsvarende britisk. Men Larsie har ikke noe ønske om å framstå som sær og smal. Han poengterer at de fleste sangene har en sterk og klar melodisk nerve - sjøl om presentasjonen kan være temmelig røff. - Jeg innrømmer det gjerne: Jeg liker umiddelbare sanger. Det er ikke noe galt i det. Sangene blir ikke dårligere av den grunn, sier han. - Gjør de vel? kjetil.wold@aftenbladet.no

Publisert: