Genteknologi utgått på dato

BOK: En ti år gammel bok om en vitenskap i rivende utvikling er å holde leserne for narr.

Publisert: Publisert:

Lone Franks bok var god for ti år siden, nå er den utgått på dato, mener vår anmelder.

  • Sven Egil Omdal
    Journalist

Grade: 2 of 6 stars

Lone Frank: Mine vakre gener. Historier fra innsiden av DNA-industrien. Oversatt av Eva Ulven. Spartacus.

Et stykke ut i Lone Franks bok om hvordan genene former og styrer våre liv, sitter hun på en konferanse i Boston, den første internasjonale konferansen for consumer genetics. Hun hører islendingen Kári Stefánsson holde foredrag. Han er mannen bak firmaet deCODEgenetics, som i disse dager er i hele verdens søkelys på grunn av Islands og firmaets omfattende koronatesting. Lone Frank er overrasket over det Stefansson sier, fordi hun bare et par måneder tidligere hadde vært i Reykjavik og snakket med ham. Hun noterer at de nye funnene han legger fram «illustrerer akkurat her og nå hvor raskt hele feltet utvikler seg.»

Det er korrekt. Problemet er at konferansen fant sted for over 10 år siden, og at hele feltet har utviklet seg enda raskere siden den gang. Som hun skriver et annet sted i boken, har DNA-teknologien en utviklingsfart som slår selv datateknologien. Så da kan vi jo forestille oss hvor nyttig en bok fra 2010 om automatisering, algoritmer eller sosiale medier hadde vært. 

Lenge lurte jeg på når Frank skulle komme til det punkt hvor hun viser at den norske utgaven er en oppdatert og ajourført utgave av den danske. Det kom aldri. I stedet kom det prognoser om hvordan verden vil se ut i 2019 («nyfødte i den industrialiserte verden (vil) få sitt samlede genmateriale kartlagt og avkodet som ren rutine») og en lang serie funn og studier fra 2008 og 2009. Det er som å komme inn på en hyttedo og finne en avis som spekulerer på hvordan senator Obama vil gjøre det i det forestående presidentvalget.

Boken har fått mye ros, og den var kanskje velfortjent den gang. Frank bruker sitt eget liv og sin families historie for å finne ut hva genteknologien kan si om faren for at hun får kreft eller andre sykdommer, hun skriver om den gryende DNA-industrien, som i dag er mange, mange ganger så stor, og hun forklarer – nokså teknisk – hva vi vet (eller snarere visste) om menneskets samlete genmateriale. Boken er en populærvitenskapelig framstilling av et komplisert emne, men teksten er likevel så krevende at alle som vil ha noenlunde utbytte av den, vil bli holdt for narr om de ikke få med seg at alle opplysningene er minst 10 år gamle.

Jakten på forfedre gjennom DNA-analyse er senere langt bedre beskrevet av Karin Bojs i «Min europeiske familie de siste 54.000 årene», som Spartacus selv ga ut i 2017. De problematiske sidene ved den stadig mer avanserte genteknologien er bedre presentert i Yuval Hararis «Homo Deus», som også kom på norsk i 2017. Men selv disse to bøkene trenger allerede grundig oppdatering. Å utgi en ti år gammel bok om temaet er sant å si et forsøk på å holde leserne for narr. Derav den lave karakteren.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Svært saktegående kø på E39 gjennom Ålgård

  2. Kjørte i 142 km/t - mistet lappen

  3. Regjeringen vil åpne for reiser til Danmark – Sverige er fortsatt til vurdering

  4. Vikings treningsbørs: «Da kokte det godt i Tommy Høiland»

  5. Siktet for draps­forsøk på politi­tjeneste­menn: Var i besittelse av over 30 våpen

  6. – Skal ikke også enslige menn snart kunne kreve hjelp fra staten til å skaffe seg egne barn?

  1. Litteratur
  2. DNA
  3. Genteknologi
  4. Bokanmeldelse
  5. Anmeldelse