Absurd, provoserende og originalt om sex-tape på avveie

Den rumenske filmen «Bad luck banging or Looney Porn» er virkelig noe helt for seg selv, på godt og vondt.

Læreren Emi må igjennom en absurd prosess av et foreldremøte etter at en sexvideo av henne og mannen lekker på nettet.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Bad Luck Banging or Looney Porn

Skuespillere: Katia Pascariu, Claudia Ieremia, Olimpia Mălai, Nicodim Ungureanu. Sjanger: Drama / Sort komedie. Regi: Radu Jude. Nasjonalitet: Romania. Aldersgrense: 18 år

Grade: 4 out of 6

Man kan si mye om den rumenske filmen «Bad Luck Banging or Looney Porn», som vant hovedpremien under årets filmfestival i Berlin, men det mest påfallende er kanskje at den er ulik det aller meste annet man har sett.

Filmen starter med en sekvens som inntil for få år siden ville blitt stoppet av sensuren i Norge, hvor et voksent par filmer seg selv mens de har sex. Mye av den øvrige filmen er et slags argument for å ikke prøve det samme hjemme, for videoen lekkes på nettet, noe som får store konsekvenser for den kvinnelige hovedrolleinnehaveren Emi (Katia Pascariu).

Den første delen av filmen følger vi henne mens hun vandrer rundt i Bucuresti og gjør dagligdagse ærender. Det er midt under pandemien, og stemningen er presset og ofte ganske amper. Kameraet tar lange sveip over gater og bebyggelse, gjerne av bygninger som er i ferd med å falle sammen, som for å illustrere det mer generelle forfallet i samfunnet som skildres. I løpet av dagen får også Emi noen dårlige nyheter, om at sex-videoen har gjenoppstått på nettet etter at hun trodde den var slettet.

Så går vi videre til andre del av filmen, som er en slags dokumentarisk oppramsing av leksikalsk art, hvor alt fra pornografi til ulike politiske hendelser tematiseres gjennom alfabetisk oppramsede nøkkelord. Det pirkes ubarmhjertig i historiske sår i Romania, både fra annen verdenskrig, Ceasescus diktatur og nyere emner. Henger det sammen med den første delen av filmen? Tja. Tematisk finnes det åpenbare forbindelseslinjer. Men samtidig føles dette bruddet som temmelig løsrevet fra resten av filmen.

Når den går inn i sin siste del, er vi vitne til et foreldremøte hvor den stakkars Emi skal forklare seg for en usedvanlig urimelig og usympatisk gjeng med foreldre, uten å få spesielt mye støtte fra sin sjef. Det utarter til et slags absurd teater, hvor læreren som er fratatt sin verdighet omtrent er den eneste som oppfører seg verdig og rasjonelt. Og en del av holdningene og utsagnene som kommer til overflaten, peker sånn sett tilbake på filmens midterste del. Det er som om den spør oss om alle uhyrlighetene fra historien kunne blitt gjentatt, og svaret er ganske åpenbart.

Igjen: Dette er så absolutt en original film. Den pirker borti fordommer og smålighet som mange kanskje motvillig kjenner seg litt igjen i. Men kanskje forsøker den å gape over for mye på en gang. Det er mye fascinerende ved Judes prosjekt, men også noe litt rotete og retningsløst. Sånn sett er den kanskje den perfekte pandemi-film: Vi vet sånn noenlunde hvor den starter, men det er umulig å få helt oversikt over hvordan den utvikler seg underveis, og ikke minst hvordan den slutter.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. Dersom Aksel Lund Svindal hadde stilt til valg, kunne han tatt over landet på et kvarter

  2. Det er lett å forstå hvorfor hun vant prisen for beste skuespiller i Cannes

  3. Kan man forelske seg i en robot? Denne filmen prøver å svare på det

  4. Denne filmen blei nominert til Oscar for beste utanlandske film. Det er forståeleg

  5. Ah, så godt å endeleg få sjå ein skikkeleg storfilm!

  6. Ser og høyrest ut som ein inter­nasjonal thriller

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Filmanmeldelse